Hva skjer når protestpartiet får makt?

Miljøpartiet De Grønne og deres nærmeste tilhengere håpet selvsagt på et godt resultat i årets kommune- og fylkestingsvalg. Få var vel så optimistiske at de hadde tippet de opp på et landsgjennomsnitt på 4,2 prosent, og at det skulle bli det tredje største paritet i hovedstaden med sine åtte prosents oppslutning. Men slik gikk det altså.

Den grønne bevegelsen, som på mange måter kan oppfattes som et protestparti mot det bestående, skal nå utøve makt rundt om i mange kommuner – sammen med mer etablerte partier. Dette vil åpne opp for noen spennende år i lokalpolitikken mange steder, og kanskje da spesielt i Oslo. MDG har jo noe til felles med de øvrige partiene, men det er veldig mye i deres partiprogram vi ikke vil finne andre steder. De sier selv de er blokkuavhengige, så får vi se hvor de ender rundt om i landet – mange mener nok til vil havne på venstresiden de aller fleste steder – de nærmeste dagene vil gi fasiten.

Det er mange saker som MDG trekker frem som sine fanesaker som vil få innvirkning på byggenæringen. MDG vil på flere områder radikalt endre hvordan utviklingen styres, og vil velge en langt grønnere linje enn de andre partiene – og på papiret er de uten tvil helt upåvirket i forhold til opinionen i det å ta upopulære avgjørelser. Det er kommet frem en del informasjon rundt hvilke momenter og krav de vil jobbe for – og i Oslo er dette kanskje mest konkretisert. Dette går blant annet på at ikke skal være noen privatbiler innenfor Ring 1 etter 2017, de vil redusere veikapasiteten og øke bompengesatsene, innføre køprising, skrinlegge utvidelsen av E18 Vestkorridoren samt andre prosjekter som kan øke bilkapasitet. Dessuten ønsker de å innføre forbud fra 2016 mot dieselbiler i Oslo på dager med høy luftforurensing, forbud mot bensin- og dieselbiler innenfor Ring 3 innen 2022. Men de ønsker også å bygge noe, og da naturligvis kollektivprosjekter, som å utvide T-banenettet samt å bygge Fornebubanen.

Flere av disse punktene kan synes umulige å få de andre partiene med på, men vi skal ikke glemme at de nå har åtte prosents oppslutning i bystyret, og at de i sin vippeposisjon vil kreve flere av disse tiltakene gjennomført – og de øvrige partiene vil da måtte ofre noe for å få de med på laget.

Flere av deres uttalelser og partiprogram gir på mange måter inntrykk av et uortodokst syn på hvordan landet skal styres. Noen av ideene er radikale og bryter helt med den gjengse oppfatning. I utgangspunktet er selvsagt alle klar over at vi må over til en grønnere livsstil, men det spriker fælt på hvordan vi skal gjennomføre dette skiftet. MDG synes så ha en grunnsyn på at vi skal gå tilbake i tid- og gjøre oss grønnere ved å kutte ut goder som syns selvsagt i dagens hverdag. Enkelte hevder også at politikken ikke henger sammen, at økonomiske tankegangen ikke holder mål i det hele tatt og at dette ikke vil fungere i praksis. Vi tror ikke det norske folk er klare for å gå tilbake til fortiden for å gjøre fremtiden grønnere – det kommer uansett ikke til å virke. Den eneste måten vi kan lykkes på er å se fremover, utvikle nye løsninger og metoder som kan forandre hvordan vi bor, beveger oss og utfører våre daglige gjøremål.

Vi er en av mange som er overasket over at oppslutningen til partiet ble så høy, og vil bli ytterliggere overrasket om oppslutningen fortsetter å øke ytterligere frem mot storingsvalget. Totalbildet til partiet vil kunne vise seg å bli for snevert, men miraklenes tid er ikke forbi. Vi ønsker vel alle en grønnere hverdag, og om ikke de mer etablerte partiene klarer å samle seg om en grønnere linje, vil protestpartier som MDG, eller nye bevegelser, kunne vokse frem. Nå skal protestpartiet utøve faktisk poltikk på alle områder – og da ikke bare med de helgrønne brillene på. Det kan i hvert fall se ut til at vi går mot noe mer spennende kommunemøter i tiden fremover enn hva vi ofte har vært vant med tidligere.