Husbanken: En for spiss 70 åring?

Samarbeidet har vært tett i alle år, og er fortsatt levende.

Med i dag er det norske kommuner som er Husbankens primære kunder og allierte. Bak dette ligger det en glideflukt for Husbanken i stadig mer boligsosial og selektiv retning.

Innsnevringen av Husbankens mandat har vært nødvendig og naturlig. Samtidig har NBBL påpekt at utviklingen ikke må gå for langt. Ved inngangen til 2016 har Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) utarbeidet sitt årlige «tildelings­­brev» til Husbanken, og NBBL konstaterer at våre gjentatte varskorop ikke har mistet sin aktualitet.

Boligsosial målretting

Bak tittelen «tildelingsbrev» skjuler det seg et viktig boligpolitisk dokument. Her gir den politiske ledelsen i KMD Husbanken beskjed om hva som skal være institusjonens viktigste mål og satsingsområder for kommende år. Den største nyheten i brevet for 2016, er at Husbanken i løpet av året må avgi årsverk til Direktoratet for byggkvalitet (DiBK). Det er knyttet til at fagområdene miljø og energi, samt byggeskikk, skal overføres fra Husbanken til DiBK. Formålet med dette er at Husbanken i større grad skal målrette innsatsen mot det boligsosiale arbeidet.

Nytt rentesystem

Fra 1. mars innføres et nytt rentesystem i statsbankene, herunder Husbanken. Formålet er å etablere et system som i større grad reflekterer rentenivået i det private lånemarkedet, uten at det svekker Husbanken som boligpolitisk virkemiddel. NBBL hører hva regjeringen sier, men vi er redd for at det er nettopp det som kommer til å skje. NBBL frykter at spissing mot det boligsosiale, i kombinasjon med en relativt sett høyere rente enn i dag, vil svekke Husbankens stilling som boliginvesteringsbank rettet mot spesielle boligformål og grupper som unge og eldre.

Boligutbyggingsutfordringer

Samtidig som regjeringen understreker det spissede formålet med Husbanken, er hovedmål 1 for Husbanken formulert slik: «Raskere boligbygging og gode byggkvaliteter». En utmerket førsteprioritet, men NBBL har problemer med å se at dette harmonerer med ytterligere spissing av Husbanken mot det boligsosiale.

Som nasjon står vi overfor betydelige utfordringer for å få bygd nok boliger, særlig i og rundt de større byområdene. En anselig andel av disse boligene må dessuten være godt egnet for å møte eldrebølgen. Det er nærliggende å spørre hvorfor regjeringen ikke ønsker å bruke Husbanken mer aktivt for å komme disse utfordringene i møte? I stedet velger de å kutte i miljøet for byggfaglig kompetanse i Husbanken, og satse på at DiBK skal styrke sin rolle som nasjonalt kompetansesenter for byggkvalitet.

Bedre kommunal boligplanlegging

NBBL vil ikke underkjenne DiBKs rolle som byggfaglig kompetanseorgan. Men i Norge står vi nå overfor så store bolig- og planpolitiske utfordringer at det er uklokt å bygge ned relevant kompetanse i det eneste organet som sitter på økonomiske virkemidler av betydning på området. Kanskje vi i stedet for å flytte kompetanse fra Husbanken til DiBK, burde reise spørsmål om det hadde vært bedre å slå sammen disse to institusjonene? Ville vi på denne måten fått større statlig slagkraft på et område hvor norske kommuner trenger faglig og økonomisk bistand?

Dobbeltbudskapet i tildelingsbrevet til Husbanken ville i alle fall blitt mindre framtredende. Det ville også blitt enklere for regjeringen å gi en klar marsjordre til Husbanken om at de nå må bistå kommunene i deres arbeid i møte med befolkningsveksten og eldrebølgen i boligsektoren. NBBL stiller spørsmålene uten å vite svarene. NBBL tviler nemlig ikke på behovet for en vitalisert statlig boliginstitusjon på dette området, men er mer i tvil om institusjonen fortsatt bør hete Husbanken.