Lilla, rosa, hvit og grå

Vi har brukt lyng som hageplante i noen ti-år nå, engelskmennene og skottene leder med i hvert fall 80 år. Men til nytte og næring har nok lyngen blitt brukt så lenge det har bodd folk her. For lyngheiene langs kysten vår er menneskeskapt. Skjødselen tok til for 5 – 6 000 år siden, da bosetterne begynte å brenne skogene og svi av lyngen, for å skaffe vinterfôr til utgangerdyra. Dette vedvarte til midten av forrige århundre. Nå gjør nye driftsformer og redskap at heiene gror til.

Flerårig glede
Lyng er en staude, det vil si at den er flerårig. I handelen finner vi likevel noe som heter Staudelyng, årsaken er enkel:

– Palmer er også flerårige, men plantet på nordsiden av Karmøy blir de ett-årige, sier Rune Håkonsen. Han er avdelingsleder i firmaet Karmøy Kulturopplevelser, driver Karmøy Lyngsenter og vet hva han snakker om.
Noen av artene vi bruker i hagen hører hjemme i sydligere klima. I tillegg er de drevet frem for å være store og flotte på salgstidspunktet.

Påkjenningen ved å komme fra varme drivhus i sør og ut i våre hager, blir rimelig tøff. Da klarer de ikke vinteren. Men stedstilpasset lyng som ikke er drevet så raskt, kan bli 30 - 40 år.

Lyst og luftig
– Lyng er ”Den late manns blomst”. Blir den plantet på rett sted, kreves utrolig lite stell, mener Karmøymannen.

Som en surjordsplante bør ikke lyngen stå sammen med kalkkreverne, som plen og roser. Den trenger fuktighet, men vil ikke ha vannholdig jord. I tillegg liker den sol, åpent landskap, vær og vind. Som på svabergene mot kysten.

– Den kan nok klare seg i skygge, for eksempel under asalea, men hvis bedet ligger i tung jord vil den skrante. Løsningen kan være å bygge opp et lyngbed oppå plenen, slik at den får godt drenert jord uten tilført kalk.

Mange nyanser
I krukker er det vanskelig å få riktig vannmengde. Håkonsen ser nok helst at vi gir favorittplanten hans optimale forhold i egne bed, men går med på at de kan få stå i krukker til de har blomstret av. Så bør de plantes ut.

Bladverket varierer farge i løpet av året, og kan ha alle sjatteringer av grønt mot gult. Bladene kan også være oransje, røde og grå med hår på! På noen arter har de friske skuddene rød/lakserosa tupper på grønt bladverk. Det ser gjerne ut som om den blomstrer, selv når den ikke gjør det.

– I lyngbedet kan det være variasjon og ulike farger helt fra snøen går. Når blomsten kommer er det som en ekstra bonus i tillegg til alt det andre! Entusiasten er overbevist.

Plantetips:
• God, porøs lyngjord får du ved å blande sand fra stein (dvs. støpesand, ikke kalksand) inn i noe av den eksisterende hagejorden. Suppler med jord med grannåler i, eller kjøp torvjord. Du trenger ikke kjøpe rododendronjord. Jordblandingen med sand, hagejord og granbarjord er både bedre og rimeligere.
• Bruk seks planter per kvadratmeter, gjerne sammen med stein og rododendron.
• Legg gjerne bark mot ugress mellom plantene. Et vel så godt alternativ er å legge på et lag barnåler fra gran. Det er ikke mange ugress-slag som vokser i grannåler. I tillegg får lyngen sur jord og bittelitt tilført næring.
• Så sant du bruker riktig surjordsblanding trenger ikke lyngen gjødsel.
• Vann godt første året, men sørg for god drenering.
• Stuss plantene om våren og klipp inn blomsterskudd.

Kulturhistorie
Lyngen var i mange tusen år redningen for fiskerbonden i havgapet: I mangel av annen virke ble planten brukt som brensel under stekeplater og badestamper. Den ble brukt som fôr til utgangerdyrene, som isolasjon i bolig, dreneringsmateriale, til farging av ull, garving av skinn, som liggeunderlag på gulvet i mangel av senger og som medisinplante. Lyng har bakteriedrepende egenskaper og et utkok av planten ble brukt for å rense småsår. Til øl og vin- brygging brukes planten fremdeles i Skottland.