- Hold deg hjemme og rydd i eget reir, Marit Arnstad
TV2s avsløringer i forrige uke av elendige lønns- og arbeidsforhold for utenlandske arbeidere på det nye gigant-lageret til Coop har opprørt og sjokkert mange.
Også den franske hovedentreprenøren GSE Norway har måttet legge seg flat etter at det ble dokumentert at arbeiderne jobber med livet som innsats for 50 kroner timen. At arbeidsminister Anniken Huitfeldt følte seg beklemt da hun ble bedt om kommentere saken kunne ikke overraske noen.
Mens innslagene om forholdene på Coop-lageret rullet på TV2 var forslaget til Nasjonal Transportplan tema for «Debatten» på NRK1, med samferdselsminister Marit Arnstad i hovedrollen. Hun måtte blant forklare hvilken strategi regjeringen vil velge for å få fortgang i gjennomføring av store samferdselsprosjekter. Blant virkemidlene Arnstad fremhevet var å engasjere flere utenlandske entreprenører. Samferdselsministeren sa sågar at hun skal ut på «roadshow» i Europa for å lokke flere store entreprenører til å påta seg anleggsoppdrag i Norge.
Flere utenlandske entreprenører
Samferdselsministeren blir i så fall ikke den første som skal gjøre seg lekker for entreprenører uten base eller annen spesiell forankring i Norge. Vi vet at bl.a. Kystverket og Bybanen i Bergen har arrangert spesielle presentasjoner for denne målgruppen. De norske offentlige byggherrenes praksis er i så måte enestående i Europa. Jeg kjenner ikke til noen andre land eller statsråder i verden som ser så snevert på sin egen økonomi og sitt eget samfunn. Resultatet er at andelen oppdrag som havner hos utenlandske foretak har økt betydelig de senere år, ikke bare i bygg- og anlegg, men også nå i fullt mon i oljeservice.
Heldigvis er ikke alle utenlandske entreprenører like useriøse som den som i forrige uke ble tatt med buksene nede i TV2. I EBA er vi også fullt innforstått med at utenlandske entreprenører har den samme rett som våre medlemmer til å gi anbud på oppdrag som lyses ut i Norge. Den internasjonale konkurransen innenfor EØS-området er velkommen og kommet for å bli.
Offensiv markedsføring
Noen har grunn til å være fornøyd. Vi må anta at store kommunikasjonsbyrå og konsulenter rettet mot bygg- og anleggsbransjen jobber skruppelløst for de store internasjonale entreprenørene, og at de har hatt tilgang til og gjennomslag hos de statlige og fylkeskommunale byggherrene. Noen annen grunn til et så dumt valgkamputspill som statsråden presterer her, er vanskelig å finne. At statsråden i tillegg beskylder anleggsbransjen for å være proppen i systemet når det åpenbart er byråkratiet og beslutningsvegring hos den rød-grønne regjeringen, for stå på manglende kompetanse og rådgivere/byråkrater som visker henne i øret for å redde sitt eget skinn.
Det er også andre grunner til å stille spørsmål ved at norske myndigheter offensivt massivt markedsfører samferdselsprosjekter for store aktører i utlandet. Det påhviler byggherren, enten den heter Statens Vegvesen, Jernbaneverket eller Kystverket, et ansvar for at man ved tildeling av oppdrag også ivaretar hensyn som strekker seg utover pris og å påse at entreprenøren tilfredsstiller spesifiserte krav til kompetanse og kvalitet knyttet til selve leveransen.
Samfunnskontrakten
Entreprenører som er tilknyttet EBA og andre bransjeorganisasjoner har gjennom avtaler med myndighetene påtatt seg et ansvar for opplæring av unge arbeidstakere. Gjennom den såkalte Samfunnskontrakten som i fjor vår ble inngått mellom Kunnskapsdepartementet og partene i arbeidslivet er det enighet om antallet læreplasser i Norge skal økes med 20 prosent innen utgangen av 2015. EBA-bedriftene arbeider målbevisst for å innfri dette målet gjennom økt rekruttering av lærlinger i de fagene som inngår i vår bransje. «Samfunnskontrakten» illustrerer også betydningen av et annet hovedmoment; nemlig at det i vårt samfunn er organisasjoner som er sterke nok til at vi i fellesskap kan løfte frem og innfri ambisiøse politiske mål, i tillegg til å opprettholde et velfungerende arbeidsliv basert på forpliktende tariffavtaler og etterlevelse av offentlige lover og regler.
EBA-bedriftene (og andre i det organiserte norske arbeidslivet), har sagt seg villige til å påta seg dette samfunnsansvaret. Det er imidlertid berettiget å stille spørsmål om bedrifter uten norsk forankring vil stille opp på samme måte. Erfaringen er at bedrifter i utlandet som skal gjennomføre et tidsbegrenset oppdrag i Norge med egen arbeidsstyrke ikke vil påta seg slike forpliktelser. Den norske «Samfunnskontrakten» gjelder ikke for dem.
Er Samfunnskontrakten verdt papiret den er skrevet på? En positiv utvikling i inntak av og utdannelse av lærlinger frem til et fagbrev forutsetter at bedriftene har oppdrag og inntekter som gir rom for nettopp dette. Før Marit Arnstad setter seg på flyet for på vegne av regjeringen å «selge» anleggsoppdrag til europeiske giganter, bør hun derfor sette seg ned med regjeringskollega Kristin Halvorsen og drøfte konsekvensene for utdanning og arbeid for norsk ungdom. Hvis målet fortsatt er en økning av tallet på læreplasser med 20 prosent fremstår det planlagte «roadshowet» til Europa som nokså pussig og unødvendig.
Like vilkår
I bygg- og anleggsbransjen opplever vi at norsk vs utenlandskbasert entreprenør er som å spille fotball hvor det gjelder ett strengt regelsett for det ene norskbaserte laget og et annet mildere og lemfeldig for det utenlandske. I anbudsrunder opplever vi gang på gang at tilbudene som kommer fra norske kontorer, det være seg rent norske eller utenlandsknorske blir knallhardt behandlet av saksbehandlerne. Rent utenlandske anbud, hvor vi har opplevd at det opereres med f.eks. proforma personer, og finansieringsdokumenter som ikke er å forstå, slipper lettere unna. Det burde videre være en overkommelig oppgave å kontrollere at de som befinner seg på en byggeplass har byggekortet, og å sjekke at det er ordnede arbeidsforhold i tråd med regelverket. Men nei. Kontrollorganet Arbeidstilsynet er åpenbart ikke i stand til å gjøre den jobben de er satt til, og bruker tiden mest på kontorene sine og kontroller helst de store entreprenørene som har alt på stell og som de har kontrollert før.
Statsråd Marit Arnstad! Hovedveifartsåren, E16, mellom Norges to største byer Bergen og Oslo er langt inn i andre uken fortsatt stengt. Kanskje statsråden skulle være mer opptatt av det med få måneder til valget, enn å hisse på seg næringslivet, med påstand om at det er vi som er proppen i systemet?
Det er ikke mye vi i entreprenørbransjen ber om - kun konkurranse på like vilkår!