Pressesjef bitt av den engelske syken

Interessen rundt og lidenskapen for engelsk fotball står sterkt i Norge. Fra de unge som er vokst opp med reels på TikTok, til de litt mer voksne som fikk interessen inn med tippekampen på NRK. Pressesjef Kjell Bjørn Vinje i Statens vegvesen tilhører den siste gruppen, og i likhet med mange av de norske supporterne er han preget av hvilke lag som var gode når man vokser opp. Og bytter aldri.

– Man kan skifte kone, jobb og det meste annet. Men ikke fotball-lag. Jeg har stått last ved Leeds United hele veien, sier han stolt til Byggeindustrien.

Interessen har den effekten på de fleste av oss at vi lengter over til pai, pub og tribunekultur, og medfører hyppige turer til øyriket. Vinje er blant de som tar turen til Leeds hjemmebane Elland Road ofte.

– Ifølge kona er jeg jo over altfor ofte. Det varierer mellom fem, seks, syv ganger i året, og da stort sett til Leeds. Det er byen, kompiser og fellesskapet som er det viktigste for meg. Hadde det bare vært for å se Leeds spille fotball, så kunne vi reist til London og sett dem der. Det er både billigere og enklere, sier han

– Har du sesongkort på Elland Road?

– Jeg har tilgang til sesongkort, men ikke i eget navn. Jeg angrer bittert på at jeg ikke kjøpte sist jeg hadde mulighet i 2019. Nå er det 25.000 står på venteliste, og jeg er en av dem.

Men det har ikke hindret ham i å få tak i billett til mange kamper. Han forteller at det er rundt 150 sesongkort i sirkulasjon blant de norske supporterne. Og det har blitt mange turer til Yorkshire siden den første turen i 1992.

– Det ble noen turer de første årene, men så ble det noen år med små barn, mange TV-kamper og pub. Heldigvis har jeg en snill og forståelsesfull kone, og det tok seg veldig opp igjen etter småbarnsperioden. Jeg tror den sesongen jeg var mest over så jeg 12 hjemmekamper og fire, fem kamper i London. Jeg er like heldig som mange andre veletablerte, at jeg har både tid og penger, sier 58-åringen.

Startet med «korrupt» dommer

Vinjes interesse startet med finalen i serie-vinnercupen, den gangs Champions League, 28. mai 1975 mellom Leeds og Bayern München.

– Hvitt mot rødt, David mot Goliat, England mot Tyskland. Jeg hadde vel ikke valgt meg et favorittlag i England. Hadde en fetter som var Liverpool-mann og en kompis som heiet på Manchester United, og var under et «press» fra disse. Men denne kvelden fikk jeg et, smiler kommunikasjonsmannen.

– Som en ni år gammel guttunge foran svart-hvitt-TV hjemme husker jeg ikke så mye fra selve kampen, men jeg husker skandalen. En korrupt fransk dommer som gjorde alt han kunne for å ødelegge for Leeds og gi seieren til Bayern, som vant 2-0. Et strålende mål av Peter Lorimer ble uforståelig underkjent, mens to opplagte straffer ble oversett, forteller en akkurat passe farget Leeds-supporter.

Venn med idolet

Og fotball i barndommen handler like mye om favorittspillere som favorittlag. Og Kjell Bjørn hadde nettopp sett sin helt blitt snytt for et mål.

– Peter Lorimer er hovedgrunn til at mange endte opp med Leeds som favorittklubb, og ble oppmerksom på Leeds. Han hadde verdens hardeste skudd. Historiene ville ha det til at han hadde skutt i stykker flere tverrliggere, og forårsaket både armbrudd og hjernerystelser. Det var historier som fenget en ni, ti år gammel gutt. Så var han en bohem med langt, flagrende hår, og en litt utypisk stjerne. Selv om han også var en fantastisk fotballspiller, understreker han.

Men Vinjes forhold til Lorimer var mer enn et avstandsforhold. Etter karrieren drev nemlig den gamle storscoreren en pub i Leeds, The Commercial Inn, som ble et fast stoppested for mange supportere, kanskje spesielt norske. Fra første tur i 92 ble det et fast tilholdssted for Kjell Bjørn og kameratene.

– I likhet med andre nordmenn etablerte jeg et forhold til mannen. Han var en ydmyk, varm og fin fyr, som gjerne gikk langt for å hjelpe andre. Hundrevis av norske supportere, hvis ikke tusen, hadde et personlig forhold til Peter. Han ordnet billetter, og puben hans var et fast stoppested for norske fans, forklarer han.

– Jeg føler at jeg kunne kalle Peter og familien hans venner etter hvert. Det var stas å ta med egne unger til Leeds, hvor han slo seg ned fortalte historier som delvis innbefattet faren deres. Jeg var ikke alene om dette, alle hadde den følelsen. Han var unik som person. Alle som traff ham hadde de samme opplevelsene med Peter. Han kjente nok ikke alle igjen, men latet som om han husket deg. Han var lur, sto og ventet på å spørre; – Hva er det du heter igjen? Deretter brukte han Kjell, Terje eller Christian aktivt i resten av samtalen, smiler Leeds-supporteren.

Egen stein

Vinje har også et mer formelt forhold til Leeds United. For det første står det kallenavnet hans, Kjelvi, på en stein utenfor hjemmebanen Elland Road.

– Når Leeds var 100 år laget de en plass, Centenary Square, hvor man kunne kjøpe seg steiner med navnet sitt på. Det var mange som gjorde det, og jeg var en av dem. Nå har det blitt et rituale før kamp å dra bort for å se på steinen min. Jeg har fått en sentral plassering rett ved Billy Bremner-statuen, så jeg klarer å finne den ganske raskt, forklarer han.

I tillegg er han nestleder i styret i supporterklubben Leeds United Supporters Club of Scandinavia, som har 8.400 medlemmer, og er blant de aller største. De gir blant annet ut medlemsblad, arrangerer turer, julebord og sommerfester, og er også et bindeledd mellom de skandinaviske supporterne og selve fotballklubben.

– Vi jobber for å prøve å være oljen i maskineriet i dette Leeds-fellesskaper. Når jeg skal over i februar skal vi ha møter med styreleder og direktøren i Leeds. Da står billettkvoter og større involvering på agendaen, forklarer han.

Som Vinje var inne på, så bytter man ikke klubb. For mange betyr det opp- og nedturer. Leeds er nå i det engelske seriesystemets nest øverste divisjon, Championship, og kjemper for å rykke opp i det øverste nivået, Premier League.

– Tror du Leeds rykker opp i år?

– Leeds har alle forutsetninger for å være en fotballstorhet. Det har vært «ups and downs», mest «downs», dårlige eiere og feil managervalg. Du kan sammenligne med Vålerenga og Brann, det blir aldri noe av. «Ups and downs» er slagordet, men vi er vant til å pisse i motvind. Noe galskap i livet må man ha i tillegg til jobb og familie, og jeg har først og fremst Leeds, legger Kjelvi til.

PS! Leeds er ikke den eneste «galskapen» Vinje har. Han har også sett over 40 Bruce Springsteen-konserter over hele verden. «Tramps like us»...