12 dør på jobb i byggenæringen hvert år
Risikoen for å dø på jobb er dobbelt så høy i bygg- og anlegg som for gjennomsnittet i alle andre næringer. De siste seks årene har gjennomsnittlig 12 arbeidstakere i bygg- og anlegg mistet livet hvert år.
Det viser en ny rapport fra Arbeidstilsynet og Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)
- Ulykker kan og skal forebygges. Og forebygging starter allerede på tegnebrettet. Det er viktig å tenke sikkerhet helt fra planleggingsfasen. Poenget er å planlegge bygge- og anleggsplassen slik at man minimerer risikoen for at arbeidstakerne skal komme i farlige situasjoner. I tillegg er det nødvendig med tiltak for å unngå personskader dersom uønskede hendelser likevel skjer, sier direktør Ingrid Finboe Svendsen i Arbeidstilsynet.
Unge mest utsatt
Antall registrerte arbeidsskadedødsfall i bygg- og anlegg har økt de siste 15 årene, og antallet har ligget høyt siden 2009.
Risikoen for skader er høyest blant de yngste arbeidstakerne. Det er også flere skader blant de som jobber lang arbeidsuke på 45 timer eller mer. Også de som jobber skift og natt er mer risikoutsatt, viser rapporten.
Rapporten «Skader i bygg- og anlegg: Utvikling og problemområder» er skrevet på oppdrag for Charter for en skadefri bygge- og anleggsnæring. Dette HMS-charteret forplikter til samarbeid mellom myndighetene og representanter for alle ledd i bygg og anlegg, for at alle skal komme trygt hjem fra jobb.
Fallulykker dreper
Fall er den ulykkestypen som fører til flest dødsfall og alvorlige skader. Nesten halvparten av de som omkom i fallulykker i perioden 2011 til 2014 falt fra tak eller bygninger under oppføring. I alle dødsulykkene fra tak manglet det sikringstiltak som kunne hindret alvorlige konsekvenser av fallet. Også ved fallulykker fra stiger, lift og annet løfteutstyr var sikringen mangelfull.
Gjennomgående funn når Arbeidstilsynet går bak alle typer dødsulykker er at det ofte ikke var satt inn gode nok tiltak for å ivareta sikkerheten. Ofte er det ikke gjort risikovurderinger, risikovurderingene er ikke gode nok eller den som omkom hadde ikke fått god nok opplæring.
- De fleste ulykkene i arbeidslivet kunne vært unngått. Mange liv kunne vært spart, og det er ofte enkle grep som skal til. Men det krever daglig fokus på sikkerhet i alle ledd, sier direktør Ingrid Finboe Svendsen i Arbeidstilsynet.
Mange ulykker med gravemaskin
De siste årene har det vært et stort antall ulykker med store anleggsmaskiner som har ført til alvorlige skader og dødsfall. En analyse av 65 slike ulykker viser at gravemaskiner, dumpere, lastebiler og hjullastere er de vanligste.
Gravemaskiner var involvert i mer enn halvparten av disse ulykkene. Og den vanligste årsaken er at gravemaskina velter. Veltene skjer oftest ved at grunnen under maskina svikter.
Vi ser klare forskjeller i ulykkestyper etter skadenes alvorlighetsgrad. I de mest alvorlige ulykkene er det ofte store høyder, store maskiner, lasting og lossing og utfordrende terreng.
- Dersom antallet alvorlige skader skal reduseres, bør man øke bruken av fysiske skiller i slike arbeidssituasjoner. En sperre som hindrer en dumper i å komme for nær kanten av en anleggsvei eller fylling kan redde liv, sier Finboe Svendsen.
Viktig kunnskap
Rapporten, som lanseres på HMS-konferansen for bygg- og anleggsbransjen 28.oktober, identifiserer problemområder og utvikling over tid.
- Partene i arbeidslivet har en ambisiøs målsetting for bygge- og anleggsnæringen, og i denne rapporten får de et solid kunnskapsunderlag som bygger godt opp om deres målsetning på forebygging. Kunnskapsbasert forebygging er særdeles verdifullt for å kunne rette innsatsen der hvor den gir størst og mest gjennomgående effekt, sier direktør for Statens arbeidsmiljøinstitutt, Pål Molander, og fortsetter:
– Det er godt å se at veien fra kunnskap til handling er kort, noe HMS-charteret bidrar til.
- Denne kunnskapen er viktig for å målrette myndighetenes og bransjens egen innsats for å bedre sikkerheten i bygg- og anlegg, sier direktør Ingrid Finboe Svendsen i Arbeidstrilsynet.
Hun oppfordrer de store aktørene i bransjen til å bruke denne kunnskapen for å sette inn støtet der det trengs mest.