Historiske roser under lupen

De fleste er sterke mot meldugg og roserust, mens rosestråleflekk er adskillig mer alvorlig. Tenker du på å anskaffe noen gamle roser, så er rosenes helsetilstand og motstandskraft mot sykdommer et viktig kriterium for valget.

Det er vanlig å betrakte meldugg som den alvorligste sjukdommen på roser, med rosestråleflekk som nummer to. Mange av de gamle rosene er sterke mot meldugg, men dessverre så er mange utsatt for angrep av rosestråleflekk.

Observasjoner i fem år

Hageselskapet har gjennom fem år gjort observasjoner av sykdomsangrep på tilsammen 119 roser i de tre bevaringssamlingene med historiske roser, ved henholdsvis Agder naturmuseum og botanisk hage i Kristiansand, Institutt for plante- og miljøvitenskap, NMBU og Arboret og botanisk hage på Milde i Bergen.

Detaljerte resultater fra prosjektet finnes i artikkelen Er gamle rosesorter friske?

Rosesamlingene innholder et stort antall rosearter, sorter og varieteter samlet inn blant annet fra hager, og kirkegårder de siste 10-15 årene. De fire sjukdommene som ble observert var rosestråleflekk, meldugg, roserust og Seimatosporium, der sistnevnte er et samlebegrep på flere skadegjørere som angriper roser.

Lite meldugg i gamle roser

Det varierer hvor ofte de 119 rosene er undersøkt og i hvor mange av de tre samlingene observasjoner er gjort. Hvor sikre resultatene er varierer dermed også. Men et hovedinnsrykk er at gamle rosesorter blir lite angrepet av meldugg og roserust, mens rosestråleflekk er en adskillig mer alvorlig skadegjører i de gamle rosene.

Det er likevel store sortsforskjeller, og hvis man ønsker en spesiell sort bør man undersøke resistensegenskapene før innkjøp. Observasjonene som er gjort på de tre lokalitetene indikerer at det er nok av gode gamle rosetyper å velge i. Hele 74 av de 119 rosene viste ingen eller kun svake sykdomstegn (under 5 % angrepet bladareal).

Sortene

De seks sortene som var helt frie for symptomer for noen av sjukdommene var Blanc Double de Coubert, Blanche de Coubert, Frühlingsgold, Moelvrose, Roseraie de l'Hay og Solbergrose. Blanc Double de Coubert ble observert et år i Agder og fire år på Ås. Den var fri for sjukdom, men hadde en gjennomsnittlig bladfallsverdi på mindre enn 5 %.

Mange andre roser hadde kun svake anrep av en eller få av de fire observerte plantesykdommene. Mer detaljer om disse via lenke til høyre.

Prosjektet er utført med økonomisk støtte fra Genressursenteret. Neste skritt er å undersøke mulighetene for at endel av de best egnede rosene kan bli oppformert ved planteskoler og komme i salg som PLANTEARVEN-roser.