Her rives Jordal Amfi

En 64 tonns fossilfri gravemaskin med 30 meter lang arm skal tygge seg gjennom Oslos fordums hockeystolthet og jevne den tradisjonsrike ishallen med jorda i løpet av seks uker. Nye Jordal Amfi, som skal stå ferdig til sesongstart i 2018, blir Norges mest moderne og energieffektive ishall.

Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) markerte i dag første rivetak ved å sette grabben i det skråstilte taksløret.

– Mange med meg har gode minner fra Jordal. Det er ikke uten et visst vemod at vi nå river gamle Jordal, men det er på høy tid at vi nå får en moderne storstue for ishockey i Oslo, sier byrådsleder Raymond Johansen (Ap).

Grunnarbeider til våren

Rivningen av den legendariske hockeyhallen starter ved inngangspartiet, og gravmaskinen vil gradvis tygge seg gjennom betongen og gå videre innover i bygget. Vaierne som holder taket på plass blir gradvis kuttet og taket revet i kontrollerte stykker. Når hele taket er revet, vil gravmaskinen gå løs på tribunene.

– Det er godt å være i gang for alvor. Vi starter opp grunnarbeidene i løpet av våren, og gleder oss til de første spadetakene. Det er veldig spennende å få være med å forme morgendagens bygg for en ny hockeygenerasjon i Oslo, sier Eli Grimsby, byggherre og direktør i Kultur- og idrettsbygg Oslo KF i en pressemelding.

Bredde- og eliteanlegg

Nye Jordal Amfi skal, i likhet med dagens hall, være en ishall for både elite- og breddeidretten. Hallen skal utformes med arealer for publikum, daglig drift, servering, møtevirksomhet, øvrige idrettsfunksjoner og media. Nye Jordal Amfi skal gi meroppevelser til både utøvere og publikum og være en selvsagt og foretrukken arena for landskamper i fremtiden. Hallen vil ha et bruksarealet på rundt 11 500 kvadratmeter og med plass til rundt 5 500 publikum.

– Nye Jordal Amfi blir en storstue for isidretten. Jeg er glad for at prosjektet også skal ivareta Jordal idrettspark. Det er et viktig område i bydelen som gjør at barna våre får holde på med idrett og aktivitet.

Forbildeprosjekt på miljø

Oslos nye storstue for ishockey blir landets mest moderne og energieffektive ishall, et forbildeprosjekt som skal sette ny standard for hvordan gode, energieffektive ishaller skal bygges. Til tross for at den nye hallen vil være mye større enn den gamle hallen, vil Nye Jordal Amfi klare seg med en tredel av energiforbruket til gamle Jordal Amfi.

– Solcellepanel på taket skal bidra til å forsyne den nye hallen på Jordal med strøm, men den største forskjellen i energiforbruk ligger i at overskuddsvarmen fra kuldeanlegget som produserer is lagres i energibrønner og benyttes til å dekke inn varmebehovet, forteller byggherre og direktør Eli Grimsby i Kultur- og idrettsbygg Oslo KF.

Nye Jordal Amfi skal ha grønt tak. Sedumplantene på taket har en isolerende effekt og gjør at både kjøle- og varmebehovet reduseres. I tillegg vil det grønne taket magasinere regnvann og bidra til å redusere belastningen på avløpsnettet i Oslo.

Fossilfri anleggsplass

Som andre byggeprosjekter i Kultur- og idrettsbygg, skal også Nye Jordal Amfi bygges fossilfritt. Det betyr at alle anleggsmaskiner på byggeplassen skal være elektriske eller gå på biodiesel. Det samme gjelder oppvarming og tørking av byggeplassen.

– Vi ønsker at større byggeplassene blir fossilfrie. Oslo kommune er en av landets største innkjøpere og den posisjonen må vi bruke både til å bedre klima og miljø.

Gammel sjel i nytt bygg

I tillegg til å være et byklenodium i Oslo har Jordal Amfi for mange nærmest vært et nasjonalanlegg. For å bevare noe av æraen fra det tradisjonsrike anlegget som sto nyreist og stolt frem under Oslo-OL i 1952, er flere av arkitekturgrepene som har gjort det opprinnelige amfiet unikt videreført i det nye, blant annet en nytolkningen av den asymmetriske buen over garderobebygget.

Og når Nye Jordal Amfi skal starte en ny epoke, en egen storhetstid, er det i trygg forvissing om at den nye arenaen vil stå støtt med historien i bunnen. Betongen fra hallen som nå rives skal renses og knuses til pukk i et mobilt knuseverk. Disse restene av gamle Jordal Amfi blir liggende som fyllmasse under den nye arenaen. I seg selv en miljøgevinst i form av mindre transport av fyllmasser. Men for mange også et symbol på at den sterke sjelen som fremdeles sitter i den slitte bygningskroppen på sett og vis er med og skaper fundamentet for Oslos nye moderne hovedarena for ishockey.