Hareide om milliardsprekkene: - Må vurdere strukturelle endringer i jernbanesektoren

Fredag varslet samferdselsministeren Stortinget om at Follobanen ville sprekke med fem milliarder kroner, og at kostnadsøkningnen for Sandbukta-Moss var på tre milliarder kroner.

De voldsomme overskidelsene har fått opposisjonen på Stortinget til å reagere.

– Vi har en jernbanesektor uten kontroll. Den ene hånda veit ikke hva den andre gjør, og dette ser vi spesielt når det gjelder store utbyggingsprosjekter, sa transportpolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Sverre Myrli til Byggeindustrien.

– Sprekkene som varsles på Follobanen og Sandbukta-Moss-prosjektet er kolossale. Jeg tror Stortinget blir nødt til å se på organiseringen av norsk jernbaneutbygging etter dette, sa transportpolitisk talsperson i SV, Arne Nævra.

Varsler endringer

Samferdselsministeren varsler nå en gjennomgang av eksisterende prosjekter, men sier det også kan være aktuelt å se på større strukturelle endringer i sektoren.

– Det er svært uheldig med slike store kostnadsoverskridelser, og det er en av grunnene til at regjeringen nå la frem en Stortingsmelding for å dele denne informasjonen med Stortinget. Årsakene er sammensatte og går flere år tilbake i tid, skriver Knut Arild Hareide i en e-post til Byggeindustrien.

Han sier det må tas grep, både på kort og lang sikt, for å få bedre kontroll i jernbanesektoren.

– Men jeg må også peke på at uvanlig vanskelige grunnforhold og uventet høye priser i leverandørmarkedet er noe vi ikke alltid kan forutsi flere år før gjennomføring av prosjektene. Vi må gjøre flere grep for å håndtere utfordringene, både på kort og lang sikt. Vi er allerede godt i gang med å gjennomgå prosjektene med sikte på å få ned kostnadene og øke nytten og evaluere prosjektene for å trekke lærdom til kommende prosjekter, skriver han.

Strukturelle grep

Det kan bety større endringer i hvordan jernbanesektoren styres og det kan få konsekvenser for fremtidige prosjekter.

– Strukturelle grep i styringen av sektoren, herunder hvordan avtaleregimet mellom Jernbanedirektoratet og Bane NOR fungerer, må vurderes. Vi kommer heller ikke utenom krevende prioriteringer på kort og lang sikt. Det kommer vi tilbake til revidert nasjonalbudsjett 2020, statsbudsjettet for 2021 og ny Nasjonal transportplan for 2022-2033, skriver han.