Bier i hagen redder verden

Det er sider ved hagen som du kanskje ikke har tenkt på. Stopp opp et lite øyeblikk. Du som er så glad i planter og hager. Har du tenkt over hvilket skuespill som skjer der rett foran øynene dine?

Kom, sett deg her på benken og la øynene hvile på det lille seljetreet som står rett foran deg. Ser du? De grå «puselabbene» har forvandlet seg til påskegule «gåsunger». Du visste det sikkert, i det hannraklene springer ut, skifter de også navn. Fra puselabber til gåsunger.

Ser du den ensomme honningbia? Hun flyr fra rakel til rakel og redder verden. Hva? Redder verden?

Insektene er avgjørende
Jo, langt på vei kan vi si det. Biene besøker blomstene for å skaffe seg nektar, som de gjør om til honning inne i kuben. Med seg tar de også pollen. Det gir proteiner til biene i oppveksten. Betalingen de gir plantene er at de utfører pollineringen, altså overfører pollenkorn fra plante til plante.

På mange ville og dyrkede nyttevekster er insektene helt avgjørende for at de skal kunne formere seg. Både humler og honningbier utfører pollinering. Mens humledronningene overvintrer helt alene, så består et bifolk av mellom 10 000 og 20 000 bier som har overlevd vinteren.

Det sier seg selv at honningbiene gir frukttrær og bærbusker all den oppmerksomhet de behøver for senere å gi deg en rikelig avling med jevn og god kvalitet.

Tydelige oppgaver
Nå om våren er det allerede liv og røre i bikubene. De majestetiske dronningene, én i hvert bifolk*, har for lengst startet eggleggingen. Hoffet hennes fôrer henne der inne i stupmørket med det beste de kan fremskaffe av proteiner og andre næringsstoffer. Hun styrer bifolket sitt ved hjelp av feromoner.

De fleste av de omtrent 20 000 biene som har overvintret i en klase inne i bikuben, vet at sommeren står for døren. De har det travelt for, som vi vet, blomstrer seljetreeet allerede. For at bifolket skal øke til svimlende 60 000 bier om få uker, må alle vite hvilke oppgaver de skal utføre.

Her inne fødes ingen som spesialister. De blir satt til de oppgavene som skal utføres etter et system som vi trodde vi forsto, helt til vi fant ut at vi ikke forsto det likevel.

Kan biene gi oss bedre helse?
Nå arbeider norske forskere med å finne ut om disse små arbeiderbiene kan være med på å løse store helseutfordringer for oss mennesker. Er det slik at det nettopp er blant biene vi skal finne løsningen på Alzheimer og andre alvorlige lidelser?

Det amerikanske forsvaret er interessert også. De lurer på hvordan bien med sin bitte lille hjerne klarer å manøvrere så lynraskt mellom grenene på seljetreet for å lande presist på hver «gåsunge».

De vil at deres roboter skal få nye formler å regne på.

Avgjørende pollinering
Vi kunne fortalt deg i det vide og brede om disse merkelige honningbiene. For eksempel at de trolig er helt avgjørende for om verden skal klare å fø oss alle om få år. Eller at de små husdyrene våre gjør en formidabel jobb ved å pollinere ville nyttevekster. Hvis én i nabolaget begynner med bier, tør vi påstå at alle naboene får mer frukt av jevnere kvalitet.

I Norge finnes det nå omtrent 3 000 birøktere, de aller fleste er hobbybirøktere som har funnet ut at bier ikke er farlige, men svært interessante. Mange birøktere er også have-entusiaster. Det er en sammenheng mellom bier og haver, nemlig.

Din haveopplevelse blir mer komplett om du skaffer deg et par bikuber. Det er ikke dyrt. Utstyret du trenger koster ikke all verden, og du blir tatt godt imot i lokallaget i nærheten. Biene har brukt 100 millioner år på å finslipe sitt samspill med plantene.

Vi vet at mange som søker våre nybegynnerkurs også har tenkt på bier en stund. Kanskje startet din nye hobby med en flittig bie i et vårlig seljetre?

*Bifolk: Består av én dronning, en del droner (hannbier) og mellom 10.000-60.000 arbeiderbier. Sammen danner de et samfunn som kalles bifolk. Hver for seg kan ikke biene i et bifolk leve særlig lenge. Vi kan derfor betrakte et bifolk som én organisme