Iberiaskogsneglen - et økende problem
Iberiaskogsnegl ble første gang påvist i Norge i 1988, men siden den gang har arten spredt seg til stadig nye steder. Arten synes nå å være mer eller mindre sammenhengende utbredt langs kysten fra Hvaler til Trondheimsfjorden, skriver bioforsk.no
Denne artikkelen er over ti år gammel.
Dessuten er den funnet spredt helt nord til Troms, og begynner å få fotfeste en del steder i innlandet. Snegler beveger seg som kjent med sneglefart. Den raske spredningen her i landet er følgelig forårsaket av menneskelig aktivitet, i første rekke spredning med planter og jord.
Værforholdene kan være avgjørende for iberiaskogsneglens suksess i Norge. Varmt og tørt sommervær fører til at en del egg og små snegler rett og slett tørker ut. Mange snegler dør også dersom det kommer lengre perioder med barfrost om vinteren. Fuktig og mildt vær derimot fører til at det blir svært mye snegler. I følge litteraturen kan hvert individ produsere opptil 400 egg, men oftest legges det trolig noe færre. Eggene legges i jordhuler eller i komposthauger, særlig i august-september. Eggene legges i klumper, hver med 20-30 egg. Klekking av eggene skjer i løpet av høsten, og de nyklekte små sneglene overvintrer. I løpet av neste vår og sommer spiser de seg store, og om høsten parer de seg og legger egg.
De aller siste årene har sneglene også begynt å invadere jordbær, grønnsaker og gras. Ja, enkelte jordbærdyrkere har faktisk valgt å gi opp hele produksjonen på grunn av problemer med sneglene. Ved produksjon av rundballer laget av gras med mye snegler har en også registrert helseproblemer hos husdyra. Bioforsk Plantehelse arbeider med disse problemstillingene i et nystartet, flerårig prosjekt finansiert av Norges Forskningsråd.
Arild Andersen og Morten Günther
