Boden mannens siste skanse?
Det finnes ett rom igjen, et fristed som er laget for planlegging og lagring fremfor forbruk og fasade. DN-journalist Bjørn Gabrielsen har skrevet en bok om bod.
Denne artikkelen er over ti år gammel.
«Jeg skal bare ut i boden en tur» er tittelen på en ny bok fra Kagge Forlag. Her kan leseren bli med forfatter Bjørn Gabrielsen inn i mannens (for det er som regel en mann) siste skanse: Boden.
Ifølge forlaget er boden et fristed: Et rom der overflatene ikke er av glass og børstet stål, et rom der man har gitt blaffen i matchende farger og symmetri. Et værelse som er laget for nytte i stedet for posering, et rom for planlegging og utførelse i stedet for forbruk og stillstand.
Gabrielsen går gjennom bodens historie fra de eldste tider, tar oss med til japanske oshiire-boder og engelske sheds, og utforsker bodens mange bruksområder.
Enten man selv har en bod, en kjeller, et naust, en bu – eller kanskje bare en liten skuff som er sin egen – trengs dette fristedet for de aller fleste, hevder forfatteren.
Bjørn Gabrielsen mener boden forteller mye om hvem vi egentlig er: Det er her vi lagrer alt det vi ikke vil vise frem, men som vi heller ikke vil kaste.
