Mangfold vil sikre matforsyning i endret klima

Dette er det entydige råd fra forskere som denne uka presenterer sine resultater på konferansen om genressurser og klimaendringer på Lillehammer.

Forskerne er enige om at de største truslene mot en bærekraftig framtid er tap av biomangfold og endringer i klima. Forskning knyttet til genetisk mangfold og klimaendringer begynner å bli omfattende, både når det gjelder husdyrbruk, plantedyrking og skogbruk.

Mye av kunnskapen som ble presentert på konferansen Genetic Resources for Food and Agriculture in a Changing Climate er relevant når landbruket skal ruste seg til klimautfordringene.

Nordområdene viktigere

Når det gjelder planteproduksjon antar forskerne at nordområdene kan bli mer viktige for matproduksjon. Samtidig som somrene i nord blir lengre og varmere slik at flere viktige matplanter kan dyrkes, kan områder som i dag brukes for matproduksjon i varmere strøk bli uegnet for jordbruk på grunn av varme og mangel på vann.

Men værforhold for jordbruket vil bli mer varierende, noe som vil kreve mer robuste plantesorter som gir god avling selv om vær og klima varierer og blir mer uforutsigbart. Vi må regne med, ikke bare høyere temperatur, men også sterkere regn, vekslinger mellom tørke og flom og større variasjoner fra år til år.

Mer effektive husdyr

Når det gjelder husdyr må vi utvikle mer effektive raser for å møte klimautfordringene mener forsker J. E. Olesen fra Aarhus universitet i Danmark.

- Og effektiviteten må måles i et sirkulært system, ikke linneært slik vi gjerne gjør i dag. I et sirkulært system vil innsatsfaktorer som importert kraftfôr bli priset høyere og lokalproduserte fôrvarer vil kunne få en større betydning i husdyrproduksjonen.

- Da kan det være at de "gamle" og ekstensive husdyrrasene kan komme til nytte igjen, fortsetter husdyravlsforsker Theo Meuwissen fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Men også moderne avlstekniske metoder som genomisk seleksjon vil være nyttige verktøy for å avle fram husdyr som kan møte endringene i produksjonsmiljøet som klimaendringene vil føre til.

Historisk tilpasning gir verdifull kunnskap

Historisk kunnskap bidrar til å estimere tilpasningsevnen til skogtrær. A. Kremer fra INRA, UMR Biodiversité Gènes & Communatés i Frankrike presenterte data som viser eikas relativt raske kolonisering i Europa etter istiden, og hvilke prosesser som trigger en slik tilpasning til klimatiske endringer. Han konkluderer med at på grunn av høy genetisk diversitet, mulighet for hybridisering mellom populasjoner og god genflyt, vil vi kunne få relativt rask tilpasning til nye klimatiske forhold hos enkelte skogtrær, på tross av skogtrærnes lange generasjonstid.

Videre viste forsker Mari Mette Tollefsrud fra Norsk Institutt for skog og landskap, hvordan DNA-studier har påvist unikt genetisk materiale hos grana i Skandinavia. Dette kan skyldes at vår gran har utviklet seg fra materiale som har overlevd siste istid.

Nye plantesorter

Flere studier av genetisk betingede egenskaper hos dyrkede planter ble presentert. For de fleste planteslag er et stort mangfold tilgjengelig, i genbanker, hos foredlingsselskaper og i vill flora. Det er store forskjeller i hvordan de ulike genotypene reagerer på f.eks. økt temperatur, økt innhold av CO2 i atmosfæren og eller økt ozon-innhold, og kombinasjoner mellom disse. Ved å velge fordelaktige genotyper i planteforedling vil vi være godt rustet etterhvert som klimaet endres.

Konferansen på Lillehammer var den første i sitt slag i Norden, og den samlet foredragsholdere og tilhørere fra mange land og flere verdensdeler. Arrangørene var svært godt fornøyd med over 100 deltagere. Arrangører er Nordisk ministerråd, NordForsk, NordGen, Geno og Graminor.