Lille Petter edderkopp hjelper deg i hagen

Edderkoppene er gammel og artsrik gruppe ledd-dyr. De har levd på jorda i snart 400 millioner år og er tilstede nesten overalt i naturen. De bor i vegetasjonen, i kjeller og på loft. Det er til og med noen som har funnet livsgrunnlag på Sydpolen. De finnes også i rikelig monn i bondens åkrer og i hagene våre.

Selv om de er mange, blir de ofte oversett fordi en stor del er små og lever skjult om dagen. Men gå ut tidlig en kjølig ettersommermorgen og se hvor mange duggvåte edderkoppspinn som henger i gress, blomsterbed, busker og trær. Eller titt på bakken i tett vegetasjon og under steiner og røtter.

Edderkoppene har vært betraktet med både frykt og beundring opp gjennom tidene og har blitt tillagt en rekke egenskaper og symbol, fra hell og uhell til rikdom og ondskap.

Det som er sikkert er at mange av artene er nyttige rovdyr som kan hjelpe oss med skadedyrbekjempelsen i hagen. De spiser nemlig en rekke typer skadegjørere som midd, spretthaler, bladlus, sugere, sikader, teger, gresshopper, mygg, fluer og små sommerfugler. Siden de har så variert diett, kan de finne mat hele vekstsesongen i en edderkoppvennlig hage og vil dermed fungere som stabile nyttedyr.

Skremmer vettet av mange

Ordet edderkopp er sammensatt av edder, som betyr gift, og kopp som betyr noe tykt og oppsvulmet (henviser antakelig til edderkoppens bakkropp).

Mange er svært skeptiske til edderkoppene og synes de er skumle. Edderkoppene er riktignok giftige, men de artene som finnes i Norge er bare farlige for små insekter og andre småkryp. De største artene kan gi oss smertefulle bitt, men det gjør de som regel bare hvis de må forsvare seg mot hardhendt behandling. Det finnes enkelte dødelig giftige arter i varmere land.

I det gamle Hellas ble edderkoppene knyttet til gudinnene Athene, som vever verden, og til Persefone, Harmonia og Moirene som spinner skjebnen. I følge gresk mytologi ble Arachne, jenta som utfordret gudinnen Athene i veving, omskapt til en edderkopp. Det er denne myten som har gitt opphav til det vitenskapelige navnet på edderkoppdyrene – Arachnida.

I Frankrike trodde man at edderkopper brakte ulykke med seg. Det var spesielt uheldig å drepe dem. De gamle romerne regnet derimot edderkoppen som lykkebringende, og det er mange som den dag i dag mener at edderkopper betyr lykke og rikdom og at det betyr ulykke å drepe dem.

Edderkoppene har også vært brukt som symbol på målrettet og tålmodig arbeid og edderkopper og edderkoppspinn er mye brukt som effekter i tegneserier, bilder og film for å skremme eller som symbol på ondskap eller at noe er gammelt og forlatt.

Mange nyttige arter

Per i dag er det totalt beskrevet over 41 000 arter i verden, men man tror det finnes minst dobbelt så mange. Så langt er 656 arter registrert i Norge (Artsdatabanken).

Flere edderkoppfamilier er viktige i åkrer og hager. Hjulspinnere bygger hjulformede, vanligvis vertikale nett. Mange arter av mattevevere, også kalt dvergedderkopper, spinner nett som henger horisontalt i vegetasjonene eller mellom steiner og groper på bar jord. Ulveedderkopper jakter på bakken eller på bergvegger og husvegger og krabbeedderkoppene jakter ved å “sitte på post” i blomstene og vente på byttet sitt.

- Edderkoppene bruker spinntråden på forskjellig måte etter art og gjøremål, sier insektforsker Nina Svae Johansen fra Bioforsk Plantehelse i Ås.

- Noen spinner ulike typer fangstnett blant annet volumspinn, limsnørespinn, teppespinn, traktspinn og hjulspinn, andre kaster et klebrig spinn over byttet sitt. Spinntråden kan også bli brukt som hjelp når edderkoppene klatrer, som ankerfeste eller som sikringstråd når de beveger seg, forklarer hun.

Små edderkopparter sprer seg ved at de spinner en flygetråd som svever i luften. Når tråden er så lang at den tas av oppdriften, følger edderkoppen med og lar seg sveve gjennom lufta til nye steder.

Andre arter oppsøker et høyt sted og kaster ut en tråd og venter til den har festet seg til et sted lengre borte før de kryper over “broen” de har laget. Mange edderkopparter lager spinn til beskyttelse under hvile, hudskifte eller overvintring.

- Hunnene legger egg i en pose spunnet av silketråd, kalt en eggsekk eller en eggkokong. Hos de artene som bygger nett, henges gjerne eggsekkene opp i vegetasjonen og på husvegger og andre flater - eller de blir festet i hulrom. Edderkopper som jakter fritt, slik som ulveedderkoppene, bærer med seg eggene i en eggsekk på undersiden av bakkroppen. De små edderkoppungene rir ofte på morens rygg noen dager etter at de har klekket fra eggene, forteller Svae Johansen.

Raske rovdyr

Edderkopper er raske rovdyr. De ulike edderkoppartene har forskjellige jaktmetoder og fanger ulike typer byttedyr.

- De kan for eksempel spenne opp ulike typer fangstnett, bruke fangliner og snubletråder, de kan spore opp og løpe etter byttedyret, eller de kan kamuflere seg og sitte stille og vente på at et byttedyr skal dukke opp for så å gå til plutselig angrep, sier insektforskeren.

Da bruker de klørne på gripekjevene til å fange og holde fast byttet, og lammer dem med gift. Noen arter pakker byttet sitt inn i silketråd. Edderkoppene har ikke skikkelige tyggekjever, og kan bare ta til seg flytende føde. De må derfor løse opp fastere deler av byttedyret før de kan spise dem. Det gjør de ved å sprøyte en fordøyelsesvæske over eller inn i byttedyret slik at innmaten brytes ned til en suppe som de suger i seg med muskler i magen.

Edderkoppene kan bidra til å holde populasjoner av diverse skadedyr på kulturplantene nede, og bør derfor være en velkommen innboer i hagen.

- I Sveist har man regnet ut at edderkopper kan spise 3,8 millioner smådyr per dekar per år, noe som tilsvarte ca. 15 kg smådyr på et område omtrent så stort som en romslig villahage, sier Svae Johansen.

Edderkoppnett synes best i motlys. Foto: Erling Fløistad.

Gode skjulesteder

Edderkopper som lever på bakken har behov for skjulesteder og liker å kunne trekke seg tilbake til et fuktig sted når de ikke er på jakt. Eksempler på gode skjulesteder kan blant annet være et stykke urørt, permanent vegetasjon i eller rundt pryd- og nyttehagen, f.eks. bed med flerårig og tett vegetasjon (gras, stauder, bunndekkeplanter), en bit naturtomt eller ei blomstereng.

- I engelske frukthager som har striper med blomstrende vegetasjon er det blant annet funnet færre bladlus når det er mange edderkopper av den nettspinnende arten Araniella cucurbitina til stede, forteller hun.

I grønnsakhagen og under bærbusker og frukttrær kan du legge et jorddekke av bark, kompost, kvist, halm, grasklipp o.a. organisk materiale. Samplanting av ulike nyttevekster eller av en kombinasjon av nytte- og prydvekster slik at jorda blir mest mulig dekket gir også et godt miljø for edderkoppene.

- Legg gjerne ut en stein, heller eller en trerot i bedene, mange ulveedderkopper liker slike gjemmesteder, foreslår Svae Johansen

Mange edderkopparter tåler kjemiske plantevernmidler dårlig, så sprøyting er ikke å anbefale dersom du ønsker å ha en god edderkoppfauna i hagen. Forsøk i jordbæråkrer har vist at det var flere arter og høyere tetthet av bakkelevende edderkopper i økologiske, usprøytede felt enn i felt som ble sprøytet.

- La edderkoppnett henge i fred i kulturplantene, og de vil fange opp mange små, flygende skadedyr og skadedyr som faller ned fra plantene. I hobbyveksthuset mitt har jeg masse edderkopper; alt fra de store husedderkoppene som bor i et fuktig hjørne i en stabel tomme blomsterpotter og korsedderkoppen, som har spunnet nett mellom tomatplantene, til små edderkopper som holder til på plantene i perioder. Jeg lar dem være i fred og regner med at de hjelper meg med å holde det reint for skadedyr, sier hun.