Flaskelagret sommersmak

I en liten dagligvarehandel langt ute på landet et sted, kom vi over rips for salg i små plastbeger. Prisen var kr. 29.90 per enhet. Kiloprisen var godt kamuflert, men viste seg å være like under 300 kroner. Det vil si at en 10-liters bøtte med rips, når ripsen er godt komprimert i bøtta, har en verdi på opp mot 3 000.- Den eldre fruen som studerte prisen sammen med meg utbrøt spontant; "Du verden, så rik jeg er!" Hun skulle hjem for å safte, og smilte kry da hun fortalte om i overkant av tre bøtter rips på kjøkkengulvet. Tenk saft for nesten 10 000 kroner!

Safte hadde hun forresten planlagt å gjøre uansett, det var derfor hun hadde høstet ripsen, nå var hun i butikken for å kjøpe sukker. Hun er i godt selskap, for stadig flere av oss innser igjen at bær og frukt fra egen hage har en stor verdi. Både økonomisk og helsemessig. Også ut fra et miljøperspektiv bør vi ta vare på egne ressurser. Det er ikke mye utslipp forbundet med å høste og foredle produkter vi dyrker selv.

Utallige muligheter

Ripssesongen er på hell, men stikkelsbærene henger der en stund ennå. I skogen er det tyttebær og blåbær, og snart kommer frukthøsten for fullt.

Aller best smaker bær og frukt når det spises nyplukket. Nyt det rett fra busken, eller som dessert med vaniljesaus, is eller fløte. Hjemmedyrket frukt og bær er også nydelig som smoothie. Har du mer enn du trenger her og nå, er det bare å fryse i porsjonsposer.

Men tilbake til saften; Vi tenker kanskje på saft som noe litt gammeldags, og lite aktuelt i våre brus- og leskedrikktider. Sannheten er at vi drikker mye saft i Norge. Det finnes god kjøpesaft i butikken, men kvalitetsproduktene er kostbare. Det er billig, enkelt og morsomt å safte selv.

Ukokt saft må fryses, kokt saft kan oppbevares på steriliserte flasker i en kald kjeller. Bruk ett bærslag, eller bland flere. Det er også fritt frem å safte frukt, eventuelt å blande frukt og bær. Bruk det du har, og lag saft for ulike anledninger. Rips med eple i gir for eksempel en frisk, fin leskedrikk for varme dager. Mens varm solbærsaft vil tine selv den mest forfrosne sjel en vinterkveld.

Dampkokt saft

Det finnes utallige oppskrifter på rå saft, kokt saft og dampkokt saft. Selv foretrekker jeg å dampkoke saft i saftkokeren på min mors vis. Saftkokeren egner seg blant annet for saft av rips, solbær, stikkelsbær, aronia, blåbær, epler, tyttebær og plommer. Fremgangsmåten er den samme:

Fyll opp den øvre delen av kokeren med bær og / eller frukt, og gryta under med vann. Kok opp vannet, og la det så vidt boble til all saften er dampet ut av råvarene. Jeg pleier å lede saften fra dampkjelen over i en annen kasserolle etter hvert.

Mål opp rå-saften, tøm den i en stor kjele og kok opp. Når saften koker, skal du tilsette sukkeret under omrøring. Jeg bruker ca bruk 400 gr. sukker per liter rå saft. Er du redd for muggangrep på saften, kan du tilsette sitronsyre eller atamon til konservering.

Når saften med sukkeret i har kokt opp og vel så det, skal du fylle den kokende saften på sterile, varme flasker. Jeg bruker en øse og en trakt. Sett straks på sterile korker.

Oppbevar saften mørkt og kjølig. Saften kan også fylles på rene melkekartonger og fryses.

Har du epler i hagen, er det vel verdt å koke eplesaft. Nedfallsfrukt og alle de eplene som ikke er fine nok til spise-epler, egner seg utmerket. Bare pass på å fjerne makkspiste og råtne deler, og vaske eplene rene først. Selv fryser jeg eplene før dampingen, da går saftingen fortere. Plukk inn og frys ned etter hvert, så får du rikelig med frukt til saftingen. Mens eplene damper i saftkokeren kan du gjerne legge i en neve rognebær. De bitre bærene gir en god smak til saften, dessuten blir fargen fantastisk fin.