Kjære hagevenner!
Hvordan er ditt hageliv? Er det preget av fantastiske roseportaler og en ugressfri drøm av en sirlig perfekt hage? Eller er det røft og sjarmerende og hjertevarmt med rom for innslag av natur?
Denne artikkelen er over ti år gammel.
Jeg har gang på gang i løpet av min tid som tillitsvalgt i lokallaget fått høre «Ja, jeg skal melde meg inn i hagelaget når hagen min blir ferdig».
Hageselskapet har rom og omfavner alle hagevenner. Hagetrivsel har større fokus i Hageselskapet enn antall uvelkomne frittvoksende planter. Du vil trives i ditt lokallag om du har en potte på en liten terrasse eller om du har en hage man kommer langveisfra for å oppleve.
Min egen hage har alltid med stolthet vært åpen for venner og familie. Hagevenner har jeg unngått i hagen min. – Jeg har ikke luket. – Den er ikke ferdig. – Jeg holder på å omplassere og grave opp.
Alle slags unnskyldninger til å ikke invitere folk inn i hagen.
Bare tull selvsagt. Når man har luket ferdig, vil det ha dukket opp nytt i den enden man begynte. En hage blir aldri ferdig. Omplasseringer skjer hele tiden. Vi kan ikke vise frem kun det perfekte. Det vil ta motet fra alle nybegynnere. Hagearbeid skal være glede. Hagearbeid skal være helse. Hagearbeid skal være harmoni.
En fin plass å starte på, er å delta i årets 1000 Åpne Hager. 18 august skal alle hageporter stå åpne. Da skal vi spre hageglede og vise alle hva vi er opptatt av. Vi skal vise at vi kan åpne hageporten og dele hagegleden. Vi skal vise at vi er lykkelig over å ha en ny hage. Eller en gammel hage. Vi skal vise at vi er stolte over det vi holder på med, og vi skal inspirere andre til å ville dele vår interesse for det grønne.
Og jeg... ja, jeg må nok åpne hageporten min også. Med eller uten ugress.
Jeg vil ønske alle hagevenner et godt hageår. Med trivsel og harmoni og god helse i hagen. Med en hage på ens eget nivå. Uten stress. Uten konkurranse med naboen. Og slipp venner inn i din hage. Med stolthet.
