Så sent som i første halvdel av det forrige århundret, ble det produsert svært få duftende roser, fordi det var liten forespørsel etter dem. Men fra 60-70-årene økte etterspørselen, og i dag finnes det mange som setter krav til at en rose skal ha duft.
Det er verdt å merke seg at ingen andre planteslag har disse forventningene eller kravene hengende over seg. Kanskje kan vi finne noe av forklaringen gjennom menneskenes bevissthet og forhold til rosene som en kulturplante langt tilbake i historien.
Alle mennesker har et forhold til roser og vil naturlig forbinde dem med symbolikk og mystikk. Rosenes duft har noe tiltrekkende over seg og romantikken rundt deres duft er legendarisk. For eksempel fortelles det at Cleopatra underholdt Marc Anthony i et rom fylt med en halvmeter med kronblader fra roser. Cleopatra dynket også seilene på skipet sitt med rosenvann for å ”gjøre vindene elskovssyke”.
Noe av mysteriet og illusjonene omkring roseduft kan ha sammenheng med duftenes karakter og mangfold. Akkurat som smak, er opplevelsen av dufter individuell og personlig. Det som av en person kan oppleves som sterk og fruktig duft, kan oppleves helt annerledes av en annen.
Er roseduft så flyktig og diffus at det ikke finnes noen fellestrekk eller grunnleggende egenskaper som kan forklare hva roseduft er?
Duftstudier ved Oxford
Ved Universitetet i Oxford har man foretatt en del studier omkring rosenes dufter. Forskerne ville også forsøke å finne ut av hvorfor roser ofte har tapt sin duft, mens god og behagelig duft var et karaktertrekk ved de gamle hagerosene.
Linné hadde en forestilling om at vekster kunne grupperes ut fra duft og delte dem opp i sju ulike klasser med utgangspunkt i hvordan de duftet.
Rosenes duft er meget komplisert, men vi vet gjennom studier at de består av 300 ulike emner som i sammensettinger danner det vi oppfatter som roseduft. Tar vi for eksempel damascenerrosen ’Trigintipetala’ (trettibladsrosen), inneholder denne alle de 300 emnene, fordelt i små grupper, der 85% av oljen består av 5 emner, 10% fra andre emner, og de resterende 5% fra et hundretalls ulike emner.
Vi har alle en følelse av at roseduft er sammensatt, men vi føler behov for å forklare duften på en enkel måte. Roseduft blir ofte forklart med duften av eple, sitron, appelsin, spansk kjørvel, persille, myrra, kryddernellik, kanel, multer, liljekonvall, honning, vin, mose og enda flere. Duften kan også beskrives som bitteraktig eller syrlig friskhet.
Rosenes biokjemi og mangfold av dufter vil fortsatt være forskningsmessig interessant. Men menneskenes opplevelse av duft har sammenheng med nesens følsomhet eller deres evne til å kjenne og beskrive duft.
Hvis vi sammenligner roseduft med smak og duft av viner, så har det gjennom mange år utviklet seg en kultur rundt vinen og beskrivelser av den blir stadig mer mangfoldig og utdypende. Kanskje kan vi komme dit en gang når det gjelder beskrivelsen av rosedufter?
Sammenheng mellom duft og farge
Studier viser også at det er en viss korrelasjon mellom duftene og rosens farge. Mørkerøde roser dufter gjerne sterkere, og røde og rosa har mer typisk det mange forbinder med ”ekte roseduft”. Hvite og gule roser forbindes ofte med andre dufter. Noen studier påstår at fylte roser dufter sterkere enn de halvfylte eller enkle. Andre påstår like sterkt at det ikke finnes særlig forskjell.
Her er to eksempler med forsøk på å forenkle beskrivelsen av duften fra to ulike rosegrupper:
Gallicarosene ’Officinalis’, ’Duchesse de Montebello’ og ’Belle Isis’: ” glatt og lett som silke, myk og harmonisk, bitter, livlig, sensuell. Duften er meget sammensatt. Duften av spansk kjørvel, sitronverbena, appelsin, mandel og kanel. Kan sammenlignes med duften av nybakt eplekake (’Officinalis’)
Damascenerrosen ’Trigintipetala’, ’Ispahan’, ’St. Nicolas’, ’York and Lancaster’ og ’Mme Hardy’: Sterk, intensiv og kraftfull duft. Kan minne om nyplukkede urter som sitronmelisse, løpstikke, dragon og merian. Duft av kandiserte appelsiner, kvae, bittermandel, kanel og sandeltre ( ’Trigintipetala’)
Kjemiske emner er phenylethyl alkohol, geraniol, sitronellol hos begge grupper. For gallicaene finnes eugenol og benzylaldihyde i tillegg, og hos damascenaene hexanol, dimethoxy, tokiene og 4-vinyl anisol i tillegg.
Ta en kopp kaffe
Hvis du er så heldig at du kan vandre mellom duftende roser og gjerne vil sammenligne, så husk at det kan være et godt råd å trekke inn duften inderlig og vel bare i 4-5 sekunder. Ta med deg en kopp ren og sterk kaffe ut i hagen og lukt skikkelig på kaffen. Da er nesen din igjen i stand til å absorbere rosens virkelige dufter.
Det vil nok være helt umulig for oss alle å skille fra hverandre 300 ulike duftemner.
Men er vi interessert i at roser skal dufte, kan vi bli mye flinkere til identifisere dufter og lære oss å beskrive og sette navn på dem. De fleste av de historiske rosegruppene har sin karakteristiske duft. Hvis vi ikke vet navnet på en rose, kan duften fortelle hvilken gruppe de tilhører.
Hermed utfordres alle som mener de har en god nese og som samtidig har interesse for roser.
