En liten grønn revolusjon?
Jeg bruker verdifull spalteplass på miljø – nok en gang. Kanskje er vi omsider i ferd med å definere byggenæringens miljømål i Norge. Vi har fortsatt et stykke å gå, men det er trykk på saken og konkretisering av mål og virkemidler har begynt.
Mange forslag
Det har vært en utfordring for byggenæringen når flere utvalg, departementer og fagmiljøer, har avgitt mange og forskjellige utredninger og forslag til hvordan vi skal møte klimautfordringene. Problemet så langt har ikke vært mangel på kunnskap om hva som kan gjøres. Det som har preget situasjonen, er mangel på beslutninger og en klar politikk på hvilke virkemidler og insentiver som skal til for å utløse de riktige valgene blant oss forbrukere, næringsliv og det offentlige som bestiller og eiendomsbesitter.
Klimakur 2020 har nettopp avgitt sin innstilling og Lavenergiutvalget kom med sine forslag sommeren 2009. Senere i år får vi Klimatilpasningsutvalgets rapport og innstilling. Myndighetene må nå unngå at opprettelsen av utvalg og nye utredninger bare blir en demonstrasjon på at vi iler langsomt, at vi ikke tar beslutninger og at vi ikke får avklart virkemidlene.
På vei mot beslutninger?
Det er derfor gledelig at Kommunal- og regionaldepartementet før nyttår nedsatte arbeidsgruppen for energieffektivisering i bygg som vi har bedt om. Utvalget skal nettopp se på alle forslag knyttet til energibruk i bygningsmassen som har kommet, sette dette i en helhetlig sammenheng hvor også virkemiddelbruken inngår.
Stortingsmeldingen om bygningspolitikk har også vært en av våre kampsaker. Nå kommer den. Stortingsmeldingen vil også stå helt sentralt i arbeidet med å definere ambisjonsnivået ut fra en realistisk politisk vilje til gjennomføring.
Gjennom den nedsatte arbeidsgruppen og Stortingsmeldingen vil byggenæringen arbeide hardt og målbevisst for at næringen får realistiske, langsiktige og forpliktende rammevilkår som det er verdt å planlegge etter. Alt annet vil bli en gedigen skuffelse.
Klimaendringer vil komme
I dag hersker det liten tvil om at klimaet også i Norge er i endring. Vi vil få vesentlig mer nedbør. Mest som regn og det vil regne mer når det først regner, altså mer ekstremregn og oversvømmelser. Og det vil skje oftere enn hva vi er vante med.
Også i Norge vil temperaturen øke, og når vi får varme perioder blir det vesentlig varmere. Dette vil merkes mest i byene. Dette er høyst sannsynlige følger av klimaendringene selv om vi lykkes med FNs klimamål om å begrense den globale temperaturøkningen til 2 grader celsius. Hvordan forholder vi oss til det?
Gønne tak og grønne vegger
”Fra 40% hus og 60% hage - til 100% hage”, sa Emilio Ambasz, en kjent amerikansk arkitekt på International Green Roof Congress i mai 2009. I et klima med økende temperatur og mer nedbør, kan grønne løsninger i byggeprosjekter bidra til å løse klimautfordringer lokalt. Grønne vegger (f.eks dekket av Eføy, Villvin eller Hortensia), grønne tak (mose/sedum) og takhager vil blant annet kjøle bygg, kjøle uterommet, håndtere overvann og rense luft. I tillegg er det en vakker og god arkitektonisk løsning.
I norske byer i dag bygges det etter en vedtatt fortetningspolitikk som reduserer grønne overflater og øker tette flater tilsvarende. Dette øker presset på allerede ”overfylte” og gamle avløpsnett, det bidrar til temperaturøkninger i uterommet lokalt og behov for kjøling innendørs. Stadig mindre vann ledes til grunnvann i byene. Bare i Oslo er det de siste 12 årene bygget ned grønne lunger tilsvarende 20 Slottsparker. Riksantikvaren og Regjeringens klimautvalg advarer.
Mange viser vei
I USA, Japan, Tyskland, Danmark, Sverige, England, Spania, Frankrike, Tsjekkia osv osv osv, satses det målbevisst på slike grønne løsninger og har inkludert dette som ett av de viktigste tiltakene for å møte utfordringer vi uansett vil møte. Effekten er udiskutabel og politikken legges nå radikalt om mange steder.
Vi har gode eksempler også i vårt eget land. Jeg har selv besøkt takhagen på Thaulowkaia Solsiden i Trondheim. Aldeles nydelig og et sant miljøprosjekt for mennesker og klima. Prosjektet er drevet gjennom av ildsjeler i næringen og bestillere som har forstått. Verdt å nevne er også Veolias anlegg på Haraldrud Gjenvinning. Her har de anlagt nordens største grønne takhage, et sedumtak på 28 000 m2. Mer av det samme, sier jeg.
Det er viktig å satse på bevaring av verdens regnskoger. Men det er enda bedre om vi gjorde våre urbane miljøer grønnere samtidig. Jeg ønsker meg en liten grønn revolusjon – også i Norge.