Bollestad med beskjed til lokalpolitikere: Stans nedbyggingen av landbruksjorden

– Det er galviktig for kommunepolitikere at de nå ikke bygger ned den dyrkede marken. Skal vi øke selvforsyningen av grønnsaker, må de ikke gjøre det, sier landbruksministeren til NTB.

Tirsdag tok hun turen ut i det hun kaller «kornåkerland» i Østfold for å prøvestarte et helt nytt kornmottak til 120 millioner kroner hos Østfoldkorn.

– Det er den største investeringen på 30 år som er gjort i Norge på infrastruktur for kornproduksjon. Det er viktig for selvforsyningen i Norge at vi satser og bruker arealene våre riktig, sier Bollestad, og viser til at kornproduksjon har blitt prioritert i de siste jordbruksoppgjørene.

Landbruksministeren mener det er viktig både ut ifra matsikkerheten, men også for klimaet at jorden blir brukt til å produsere lokal mat.

– Når kommuner skal lage veiprosjekter, byggefelt og industri, er det ofte enklest å ta av dyrket mark. Men det vil koste dyrt i det lange løp. Vi må trygge matsikkerheten, sier Bollestad, som hevder hun er like hard i klypa mot bønder som vil ta av landbruksjorden for å bygge driftsbygninger og andre anlegg.

– Effektivt

Ifølge SSB har arealet av fulldyrket jord gått ned fra 8,8 millioner dekar i 1989 til 8,1 millioner dekar i 2018. I samme periode har imidlertid areal av overflatedyrket jord og innmarksbeite økt fra 1,1 til 1,8 millioner dekar, og samlet jordbruksareal i drift er dermed omtrent det samme i 2018 som i 1989.

Bollestad er opptatt av at arealene brukes mest mulig effektivt. Både til å produsere korn, men også til andre matsorter.

– Melk, egg, kjøtt og kålrabi er vi selvforsynt av, men vi må også tørre å satse på grønnsaker som man før kanskje ikke trodde det var mulig å dyrke i Norge, som squash og søtpoteter – som de unge er blitt veldig glad i, sier hun.

Import

I 2019 var 67 prosent av matkornet, hvete og havre, produsert i Norge. Resten ble importert, ifølge tall fra Landbruksdirektoratet.

Da koronakrisen førte til stengte grenser, tok flere til orde for å bygge opp beredskapslagre for korn igjen. Norge har vært uten lagrene siden 2003.

Landbruksministeren mener ikke det er nødvendig.

– Vi har allerede stor lagerkapasitet hos møllene og privat. I juni hadde vi for eksempel 38 prosent av årsforbruket på lager rundt omkring, sier Bollestad.

– Gjensidig handel

Hun viser også til at den internasjonale handelen i stor grad fungerte under koronakrisen.

– Norge importerer korn fra 14 forskjellige land. Vi skal også selge vår olje, gass og aluminium til noen. Det er en gjensidig handel som alle trenger når hele verden står overfor en felles fiende som korona, sier landbruksministeren.

Utsiktene for årets kornhøst ser gode ut, ifølge de siste rapportene, forteller hun.

– Det er også sånn at avlingene varierer fra år til år. Noen år er vi mer avhengig av import enn andre, sier hun.