Ni av ti snuser seg frem til dårlig mat
Er du blant de som griner på nesa over passert «best før»-dato på yoghurten, og slenger den rett i søpla? Da er du i mindretall.
Holdbarhetsmerking – lær deg forskjellen
«Best før»-datoen viser hvor lenge matvaren holder seg uten å tape sin forventede kvalitet. "Best før"-datoer brukes på mange ulike matvarer. De kan være frosset, tørket, hermetisert eller produsert på andre måter. Noen eksempler er pasta, ris, kjeks, olje, sjokolade og yoghurt.
«Siste forbruksdag» angir siste dag maten trygt kan spises. «Siste forbruksdag» brukes på lett bedervelig mat som blant annet fersk fisk og fersk kjøttdeig.
Reglene for holdbarhetsmerking blir videreført i det nye regelverket for merking av mat
Ni av ti lukter og smaker på maten som har passert «best før»-datoen, for å finne ut om den fortsatt kan spises
En av ti kaster mat som har passert «best før»-datoen, uten å vurdere den på forhånd.
Nesten alle (95 prosent) mener at kvaliteten på produktet blir dårligere etter passert «best før»-dato
Bare 4 prosent mener at du ikke bør spise produktet fordi du risikerer å bli syk etter passert «best før»-dato
Kilde: Opinion, 2014
Det viser en fersk undersøkelse Opinion har utført på oppdrag fra Mattilsynet.
Matmerking er et stadig aktuelt tema, og på noen områder er det spesielt viktig for mattryggheten at merkingen er tydelig og ikke til å misforstå. For at maten skal være trygg å spise, er det viktig at forbrukerne skiller mellom «best før» og «siste forbruksdag», og oppbevarer maten slik produsenten angir. På den måten unngår vi også å unødvendig kaste fullt spiselig mat.
Mattilsynet er opptatt av at de to ulike formene for holdbarhetsmerking ikke skal gjøre at folk kaster fullt spiselig mat. Undersøkelsen viser at nesten alle forstår hva som menes med «best før», og derfor lukter og vurderer om maten kan spises eller ei.
- Det ser ut til at folk flest er flinke til å skille mellom «best før»- og « siste forbruksdag»-dateringen, sier Atle Wold i Mattilsynet. Han er fornøyd med at så mange bruker nesa og fornuften.
Ikke farlig, men litt dårligere kvalitet
Mat som er passert «best før»-dato er ikke farlig å spise innen rimelig tid, så lenge den er oppbevart slik det står på emballasjen. Undersøkelsen viser at nesten alle nordmenn (95 prosent), mener at kvaliteten på produktet blir dårligere etter passert «best før»-dato. Det er særlig de over 50 år som mener kvaliteten blir dårligere.
- «Best før» brukes på mat som ikke blir dårlig så fort. Datoen er på en måte produsentens garanti til kunden for hvor lenge varen har topp kvalitet, sier Wold.
Det er matprodusentene som setter holdbarhetsdatoen som du finner på matvarene. Det er butikken som har ansvar for at varen fremdeles har akseptabel kvalitet etter at «best før»-datoen er passert.
Nytt regelverk
Fra 13. desember 2014 kommer det nye krav til merking av mat i Norge. Matmerkingen blir nå enklere og mer forbrukervennlig, med større skrift, bedre merking av allergener og enda tydeligere næringsdeklarasjon som gjør det enkelt å sammenlikne produkter. Det nye regelverket setter også krav til hvor liten skriften på emballasjen kan være.
-Det nye regelverket for matmerking vil gi mindre rom for skjønnsmessige vurderinger. Vi mener det vil gjøre merkingen tydeligere for forbrukerne, sier Wold.
Matprodusentene får selge ut matvarer som er merket før desember 2014. Det kan derfor være matvarer med ny og gammel emballasje i butikkene en god stund etter at det nye regelverket trer i kraft.
