SINTEF: Blågrønne tak kan bidra betydelig til å holde overvannet unna

Forskningssenteret SFI Klima 2050 har viet stor oppmerksomhet til fordrøyende tak, og testfeltet Høvringen utenfor Trondheim har spilt en viktig rolle i forskningen.

Nå har senteret gitt ut rapporten Overvannshåndtering med fordrøyende tak, som gir en oversikt over vitenskapelige artikler som omhandler temaet, og hvordan resultatene kan brukes.

En gjennomgang av alle løsningene som er testet på Høvringen, viser gode fordrøyende egenskaper ved alle løsningene. Løsninger med vegetasjon har som forventet høyere evne til å holde tilbake regnvann enn løsninger uten vegetasjon.

– Klima 2050 har dokumentert at ulike blågrønne tak bidrar til å håndtere overvann i urbane områder, spesielt er reduksjon i avrenningstoppen høy og det er en lang forsinkelse av mesteparten av vannet som renner ut. Ved hjelp av ekstremtester har vi også økt forståelsen av hvordan slike tak påvirkes av regnintensitet og takets tilstand ved starten av hendelsen, sier seniorforsker Edvard Sivertsen i SINTEF i en pressemelding.

Forskerne er ikke i tvil om at blågrønne tak er et viktig overvannstiltak i byer og tettbebygde strøk.

– Blågrønne tak er et eksempel på slike overvannstiltak, som kan brukes på mange typer tak på både eksisterende og nye bygg. Tak dekker opp mot 40 prosent av arealet i byer, og løsninger som plasseres på tak har den store fordelen at de ikke tar opp andre arealer i tettbebygde områder, forklarer Sivertsen i meldingen.

Forskningsresultatene kan oppsummeres slik:

• En sammenligning av avrenningskoeffisienter målt på lignende takoppbygninger både i laboratoriet og i felt viste store variasjoner. Den store variasjonen i målte avrenningskoeffisienter mellom lab og felt illustrerer utfordringene med å beregne effekten av fordrøyende tak med en enkel parameter.
• En større sammenligning av ulike fordrøyende tak viste noen generelle trekk: Takene med grønt toppdekke hadde større variasjon i det målte fuktighetsinnholdet enn takene med toppdekke av belegningsstein. Dette gav økt retensjon av vann (nedbør som ikke blir avrenning) fra takene med toppdekke av vegetasjon. Videre hadde løsninger som kombinerte grønt toppdekke med et fordrøyningslag under, både god fordrøyning og betydelig evapotranspirasjon. Dette viste seg å være den beste løsningen for både flomtoppreduksjon og retensjon av vann.
• Det er undersøkt om modelleringsverktøyet SWMM, et mye brukt modelleringsverktøy for avrenning fra urbane områder, kan brukes til å modellere fordrøyende tak. SWMM LID-modellen ble kalibrert ved å bruke avrenningsdata fra ulike byer, og det er gjengitt en rekke ulike parameter-sett som kan brukes. Basert på resultatene er det imidlertid vanskelig å overføre modeller mellom ulike geografiske steder.
• Fordrøyende tak har betydelig konsentrasjonstid selv under ekstreme forhold, der vanninnhold i det fordrøyende taket ved starten av hendelsen har større påvirkning enn nedbørsprofilen, intensitet og varighet på korttids-nedbørhendelsen.
• Det er undersøkt om ulike maskinlæringsmodeller egner seg til å modellere fordrøyende tak og sammenlignet disse med en forenklet konseptuell nedbøravrenningsmodell. Det anbefales foreløpig å bruke en konseptuell modell framfor maskinlæringsmodellene.