Ny standard for grønne tak

Lar natur seg standardisere? På mange måter er vel naturen standardisert i genene. Samtidig kan vi lage standarder for hvordan vi best kan utnytte de økosystemtjenester vi kan få fra naturen.

Les også: Grønne tak for flomdemping

Norske erfaringer med grønne tak

Grønne takleggere i Bjørvika

Den helt nye standarden, NS 3840, for grønne tak er resultat av at eksperter med svært forskjellig bakgrunn har jobbet sammen og blitt enige om hva som er viktig ved etablering av grønne tak og hvordan aktørene bør jobbe sammen.

Biologisk mangfold – i byen
Byen er hjem og arbeidsplass for svært mange av oss. Vi mennesker påvirkes sterkt av våre omgivelser både fysisk og psykisk. Ved å danne livsgrunnlag for andre organismer på byens «femte fasade» får vi mange fordeler: demping av lyd, reduksjon av støv og reduserte temperatursvingninger.

Dette er effektene vi kanskje ikke er klar over, men som bare gjør byen bedre å være i. Så skal vi ikke glemme det estetiske. Når vi ikke ser en stor mørk takflate, men noe som minner mer om en blomstereng får bygget bedre estetikk, og dette bidrar som oftest til høyere verdi.

La humla suse
Og så var det humla, fuglene og andre organismer som vi kan glede oss over. Faktum er at vi faktisk er helt avhengige av disse for at balansen i naturen skal opprettholdes, for at epletrærne våre skal bære frukt og at det blir norske jordbær år etter år. På et grønt tak gir vi rom for disse. Det blir mulighet for berikende liv der vi tidligere hadde gitt opp og ofret arealet til et bygg som kan bety null planter. Nå er et bygg en ny mulighet til å etablere nye plantesamfunn.

Vann og vekst
Lekkasje og vekstproblemer er de to største utfordringene med grønne tak, og bare tanken på lekkasje kan skremme mange fra å velge dette alternativet. Standarden ivaretar at kravene til planlegging og prosjektering blir utført i henhold til gjeldende standarder for bygg. I tillegg legger standarden vekt på viktigheten med kontroll av utførelsen av taktekkingen slik at eventuelle svakheter med denne oppdages og rettes før det grønne taket blir installert. Standarden gir føringer for nødvendige vurderinger ved valg av plantearter og vekstmedium, og den stiller krav til nødvendig oppbygging for å danne livsgrunnlag og gode vekstforhold for plantene.

Begrenset behov for skjøtsel
Standarden omhandler ekstensive tak. Med dette menes vegetasjon som krever lite skjøtsel. Det betyr ikke at taket kan overlates helt til seg selv, men kostnadene til drift er minimale sammenliknet med for eksempel et ordinært grøntanlegg. Skjøtselen består særlig av næringstilførsel, noe ugrashåntering og ettersyn av renner, sluk og andre installasjoner. To til tre besøk av kvalifisert gartner må påregnes de første årene. Når vegetasjonen er godt etablert og i stabil, god vekst er to besøk tilstrekkelig ifølge standarden.

Overvann
Ekstremnedbør er et stadig hyppigere fenomen. Grønne tak kan på årsbasis halvere mengden regnvann som renner av et tak. Dette er en verdifull egenskap som avhjelper rørsystemer og ledningsnett og som i mange områder er helt nødvendig for å unngå unødig høye kostnader til håndtering av overvannet. Grønne tak gir en buffer mot flomproblemer og vannskader som følge av styrtregn.

Nye trender
En standard for grønne tak er noe helt nytt. Den omhandler ekstensive tak og er i en viss grad rettet mot såkalte sedum tak. Utviklingen går imidlertid raskt, og vi ser utvikling mange typer vegeterte tak. Ikke bare med tykkere vekstmedium og flere plantearter, men også bruksområder. Tilrettelegging av grønne tak for spesielle habitater for planter, dyr eller insekter er en mulighet. En annen er større direkte nytte for brukerne i form av «urbant landbruk». Det kan være som en godt beskyttet skolehage eller parsellhage, eller et oppholdssted.

Med den nye forskriften om fremmede organismer følger også nye utfordringer i måten vi anlegger grøntanlegg på og hvilke planter vi bruker. Taket er en arena vi kanskje kan benytte til å eksperimentere med reetablering av lokale planter. Dette kan skje ved bruk av stedlig frøbank i jord eller formering og utplanting av lokale ville planter som blåbær, tyttebær og lyngarter.

Etter at vi har skaffet oss erfaring med bruk av NS 3840, kan det bli aktuelt å starte opp nye standardiseringsprosjekter innenfor temaet grønne tak, blant annet for å inkludere noe av den utviklingen vi ser på området.

Standarden forventes før årsskiftet
NS 3840 Grønne tak – planlegging, prosjektering, utførelse skjøtsel og drift – Ekstensive tak kommer ut ved årsskiftet. Samtidig kommer det også ut en ny standard for produktet sedummatte: NS 4417 Planteskolevarer – Sedummatter – Regler for kvalitet, sortering, pakking og merking.