Vil kurse byggenæringen i taklandbruk

I 2014 ble Nordens første urbane taklandbruk Østergro etablert i København. Takfarmen dekker 600 kvadratmeter på toppen av et gammelt industribygg, hvor det dyrkes økologiske grønnsaker i stor stil og det drives blant annet birøkt og hønsehold.

Nå kommer fagfolkene bak Østergro-satsningen til Norge for å dele sin kunnskap og erfaringer i en heldags faglig workshop i regi av Nabolagshager, som er et urbant senter for dyrking, byøkologisk innovasjon og grønt nærmiljøengasjement i Oslo.

– Byens takflater kan gjøres om til matproduserende arealer og viktige bidrag til urbane økosystemtjenester. Samtidig er det lite konkret erfaring med emnet her i Skandinavia, når det kommer til den fysiske gjennomføringen, sier initiativtaker og daglig leder Helene Gallis i Nabolagshager, til bygg.no.

Kurset retter seg mot arkitekter, landskapsarkitekter og andre med god basisforståelse for det byggtekniske rundt et slikt prosjekt.

– Vi opplever en økende interesse for taklandbruk og grønne løsninger for bygg i byene, men det er et godt steg fra å tenke det til å gjøre det. Vi ser at de som faktisk kan få dette til å skje, er arkitekter, landskapsarkitekter, byplanleggere og eiendomsbesittere. Det er like aktuelt på eksisterende tak, som på nybygg, sier Gallis.

Hun trekker frem OBOS’ innovasjonskonkurranse om Ulven, hvor fire entreprenørteam konkurrerer om å vinne det beste konseptet for en storstilt grønn utbygging i Oslos nye bydel.

Les også: Kjemper om Ulven – fire store entreprenører presenterte sine bidrag for OBOS

– Når tre av fire aktører har tegnet inn parsellhager på taket av boligblokkene, ser vi at dette er et tydelig tegn i tiden og at den trenden vi har sett fra kontinentet med urban dyrking nå også har nådd Norge, sier Gallis.

Hun har selv vært rådgiver for Betonmast Selvaagbygg og arkitekt Reiulf Ramstad for deres konkurransebidrag i forbindelse med Ulven-prosjektet.

– Å etablere taklandbruk er en relativt enkel måte å gjøre et industribygg om til en attraktiv grønn lunge. Det bygger også godt opp under Oslo kommunes forpliktelser for klima og miljø, så dermed vil forventningen til denne type grep i byggenæringen konkretiseres. Dette er fremtiden, sier Gallis.

Hun understreker at det ikke bare er et oslofenomen:

– Dette bør være aktuelt for alle større byer i Norge, og vi ser allerede at spesielt Trondheim har kommet et godt stykke på vei.

Bymiljøetaten i Oslo kommune jobber for tiden en strategi for grønne tak, hvor taklandbruk er ett av temaene som behandles.

Vellykket takprosjekt

Gallis trekker frem Aspelin Ramms Infill-prosjekt D36 «The Green House» på Rodeløkka i Oslo som et vellykket boligprosjekt, hvor hele taket er tatt i bruk til takhager.

– Jeg mener at erfaringene fra Dælenggata 36 har vist utbyggerne og andre at det kan ha også en kommersiell verdi å tenke nytt rundt takflatene. Bygget har vunnet flere priser og er et godt eksempel på at det går at an å bygge med høy kvalitet i en tett by.

Gallis håper å samle flest mulig fra byggenæringen når de danske fagfolkene fra Østergro skal dele sine erfaringer 25 mars.

På kurset vil deltakerne lære om hvilke praktiske og bygningstekniske forhold som må hensyntas når takfarmen skal anlegges, løsninger for jord og vanning, om løpende organisering og drift, formidling og arrangementer, hva som egner seg å dyrke på et urbant tak samt finansiering.

Kurset arrangeres av Nabolagshager i samarbeid med Østergro, og med bidrag fra Aspelin Ramm og Nittedals Taktorv.