Dyrker poteter på kjøpesentertaket

På taket på Alna senter er det plantet tre ulike potetsorter i kasser som en del av NMBU-student Siv Aurdals mastergradsoppgave om urbant landbruk. Aurdal skal undersøke om poteter og grønnsaker utvikler seg annerledes i byen enn i et tradisjonelt jordbrukslandskap.

Gamle sorter som spesialprodukt

På taket vokser de sammen med sorter av erter og kålrot og står sammen med bikuber og annet grønt. De samme sortene er også sådd og plantet to andre steder i Oslo og på Ås.

- De tre sortene er valgt fordi de har ulik resistens mot sykdommer, variert historikk og tilsammen gir en fin fargevariasjon, noe som er interessant for de som dyrker på små flekker i byen, sier Aurdal.

Miniknoller

Og i Søgne undersøker Norsk landbruksrådgivning om noen av sortene kan egne seg for lokalmat og restaurantmenyer.

I år har etterspørselen etter miniknoller av genbanksorter av potet vært overveldende. I fjor ble det sendt ut pakker med miniknoller til nærmere 150 adressater, flest til hobbydyrkere, men også til mange profesjonelle dyrkere for gårdssalg, nisjemarkeder og restaurantproduksjon.

I år gikk pakker med miniknoller av de 12 sortene til nærmere 90 adresser; institusjoner, bønder og privatpersoner som har potetdyrking som hobby.

Nesten ingen av de som fikk poteter i fjor ba om nye i år. Rapporter tyder på at de som fikk i fjor var selvforsynt med settepotet i år, så derfor regner Genressurssenteret med at godt over 200 åkre og jordlapper over hele landet står med historiske potetsorter fra genbanken i år.

Forsøksfelt

I år er sortene også med i forsøksfelt og undersøkelser.

Hos potetdyrker Per Try på Stauslandstunet gård i Søgne i Vest-Agder er ti sorter plantet ut i forsøksfelt. I samarbeid med Norsk landbruksrådgivning Agder dyrker han sortene for å registrere avling og egenskaper. Formålet er å finne sorter som kan egne seg for restaurantmarkedet som Try allerede har et samarbeid med. Blant annet skal Gastronomisk institutt i Stavanger teste potetene som Try produserer i år.

Ti sorter testes

- Restaurantmarkedet er svært interessert i nyheter og spesielle sorter som de kan lage spennende matretter av, sier Sigbjørn Leidal i Norsk landbruksrådgivning som håper en eller flere av sortene kan vise gode egenskaper og bli etterspurt av kokker og restauranter.

- Vi vil også være interessert i å teste flere sorter fra genbanken etterhvert som sortene kan leveres derfra, sier han.

Tolv sorter var tilgjengelig fra Genressurssenterets genbank for potetsorter denne våren. Sortene som prøvedyrkes i Søgne er Sharpes Express, Eigenheimer, Gamle raude frå Aurland, Svart Valdres, Jøssing, Arran Victory, Åspotet, Tromøypotet, Aspargespotet og Marius II. Et mindre felt med alle tolv sortene, dvs. Early Rose og Early Puritan i tillegg til de ovenfor, blir også lagt ut i regi av Troms landbruksrådgvining, som bl.a. vil registerere utvikling og avling ved dyrking i Tromsø.

Spredningen i typer av bruk og kategorier av dyrkere er stor. I år ble poteter sendt til 4H-oppgaver, museer og demonstrasjonshager. Blant de som dyrker de gamle potetsortene i år finner vi Geitmyra matkultursenter for barn i Oslo, og Wilsehagen i Spydeberg, som er under restaurering, har fått en pose med Norges eldste potetsort; Tromøypoteten.

Det er spesielt en mann som har en stor del av æren for at det i dag finnes en norsk potetgenbank og det er avdøde Erling Olsen fra Snertingdal.

Han hadde gjennom et langt liv samlet på potetsorter, deres historie og var et levende leksikon når det gjaldt å kjenne igjen uidentifiserte potetsorter. Mange er de som har sendt ukjente poteter til han og fått dem sortsbestemt. På det meste hadde han selv over 200 sorter i sin egen samling på gården i Øvre Snertingdal.

Da han fikk PLANTEARVEN-prisen for dette og annet i 2006 appellerte han sterkt for at noen måtte ta vare på sortene når han ikke lenger kunne gjøre det selv. Den oppfordringen ga støtet til etablering av den norske potetgenbanken, og i årene som fulgte hadde Genressurssenteret og Bioforsk et nært samarbeid med Erling Olsen om å ta inn gamle potetsorter til en norsk potetgenbank.

Norsk genressurssenter er svært glad for å kunne si at alle sortene Erling Olsen mente burde bevares nå er tatt vare på i den norske potetgenbanken.