Grønne tak for flomdemping

Dessuten vil grønne tak være et supplement til byens grønnstruktur og øke den estetiske opplevelsen og kvaliteten ved å bo i by.

Tette flater øker avrenningen fordi muligheten for tilbakeholding av vann i jord og vegetasjon avtar. Takvegetasjon vil kunne erstatte noe av den tapte infiltrasjonen til grunnen, og bidra til å dempe flom etter styrtregn.

Tre typer grønne tak

Grønne tak er en eldgammel teknologi i Norge. Taktekking med torv og gress går hundrevis av år tilbake i norsk byggeskikk. I moderne tid er det imidlertid utviklet nye typer grønne tak, og vi deler i dag vegetasjonsdekkede tak i tre hovedgrupper:

Ekstensive grønne tak er ofte dominert av bergknapparter ( Sedum spp. m.fl.). Disse tåler mye tørke og næringsfattig vekstmedium. Vekta kan variere fra 50 til 130 kg/m 2 i vannmettet tilstand. Vekstmediet er opp til 10 cm tykt. Vedlikeholdet er lite, og består i 1-2 ettersyn årlig.

Intensive grønne tak eller takhager kan i prinsippet inneholde de fleste arter, og krever mye stell, på samme måte som park- og hageanlegg på bakkenivå. Vekta varierer fra 240 til 900 kg/m 2, avhengig av om det blir brukt urter eller busker og trær. Takhager vil i praksis bare bli anlagt på nybygg tilpasset bruk og vekt.

Semi-intensive grønne tak kommer i en mellomstilling. Tykkelsen på vekstmediet er ofte 10-20 cm, og artsmangfoldet er større enn på ekstensive grønne tak, men flerårige gress og blomstrende urter dominerer som oftest. Tradisjonelle torvtak hører til denne gruppen.

Grønne tak kan i prinsippet anlegges på tak med nærmest alle mulige vinkler, men kostnadene øker betydelig når takvinkelen overstiger 30 grader. Dette er trolig en viktig årsak til at København kommune i de fleste lokale planer påbyr grønne tak med takvinkel mindre enn 30 grader (Circle-2 2013).

I det videre vil vi omtale bruk av ekstensive grønne tak.

Før oppstart

Ekstensive grønne tak kan ettermonteres på eksisterende bygninger. De letteste versjonene veier ikke mer enn takstein, så når taket skal fornyes, kan man vurdere om husets femte fasade skal få en skikkelig «ansiktsløftning» og samtidig være med å bidra til økt klimatilpassing!

Basert på våre erfaringer vil vi anbefale å sjekke følgende før oppstart:

1. Hvilke funksjoner skal taket ha? Flomdempingen øker med tykkelsen på vekstmediet (substratet). Det samme gjør det biologiske mangfoldet, men også kravet til skjøtsel.

2. Vær bevisst og spesifiser hva slags tak du vil ha og hva slags kvalitet det skal være på både det visuelle uttrykket, vegetasjonen og oppbygningen av taket. Hvis bestillingen kun er «grønt tak», vil resultatet lett kunne bli det enkleste, billigste og det med dårligst kvalitet både visuelt, driftsmessig og når det gjelder holdbarhet.

3. Mot hvilken himmelretning vender taket? Soleksponeringen har betydning for fuktighetsforholdene og hvilke arter som kan trives.

4. Hvilken takvinkel har bygningen? Jo flatere tak, desto lettere skjøtsel. Men taket må ha drenering og avløp, fordi de fleste planter drukner om røttene blir stående under vann. Takvinkler under 30 grader foretrekkes.

5. Tåler taket vekta av det grønne taket inkludert snølast? Kan taket eventuelt forsterkes på enkelt vis?

6. Sørg for at taket i utgangspunktet er tett før det grønne taket blir anlagt. Det bør forsterkes med beskyttende rotsperre.

Fordeler og ulemper

På konferanser og ved lesing av litteratur om grønne tak blir følgende fordeler og ulemper ofte framhevet.

Bruk av grønne tak er et anbefalt tiltak fordi:

1. Vannmengden blir redusert og intensiteten på avrenningen til avløpsnettet blir dempet, også når substratet er vannmettet. Mengden forurensninger som går i overløp når kapasiteten i avløpsnettet overbelastes, blir redusert.

2. Bymiljøet blir «grønnere», og oppleves som bedre av innbyggerne.

3. Vegetasjonen kjøler dårlig isolerte bygninger på varme dager, og kan isolere noe i kalde perioder.

4. Svevestøv kan fanges inn.

5. Støy ovenfra blir dempet; myke flater fanger lyd og reduserer bulder.

6. Det biologiske mangfoldet øker: Vegetasjonen innbyr til leveplass for sommerfugler og fugler, og er tilrettelagt som levested for noen rødlistearter i utlandet.

7. Grønne tak inngår ofte som komponent i miljøsertifisering av bygninger.

8. Takets levetid øker vanligvis betydelig. 9. Vegetasjonen skaper friksjon som gir mindre snørasfare.

Tiltaket har imidlertid også noen ulemper:

1. Anleggskostnadene er ofte større enn ved bruk av takpapp eller shingel.

2. Ettersyn og oppfølging er nødvendig. Alle grøntanlegg trenger skjøtsel. Sluk på tak må holdes åpne.

3. Hvis dreneringen av taket feiler, kan vegetasjonen dø.

4. Hvis lekkasje oppstår på taket, er det mer krevende å finne skaden.

5. Bergknapp-arter i Norsk svarteliste kan spre seg til naturen fra taket.

Referanser

Braskerud, B.C. 2013. Grønne vegetasjonsdekkede tak – framtidens urbane tak. Vann 3(48):426-432.

Circle-2 2013. Adaptation Inspiration book; 98-101. http://www.circle-era.eu/np4/InspireBook.html

Gederaas, L.; Moen, T.L.; Skjelseth, S.; Larsen, L.-K. (red.) 2012. Fremmede arter i Norge – med norsk svarteliste 2012 . Artsdatabanken, Trondheim.

Lid, J.; Lid, D.T. 2005. Norsk flora. Det norske samlaget, Oslo. 1230 s.

Nordeng, K.; Kvalvik, M.; Busklein, J.O.; Ødegård, I.M.; Clewing, C.S.; French, H.K. 2012. Grønne tak – Resultater fra et kunnskapsinnhentingsprosjekt. Prosjektrapport 104/2012, SINTEF. 102 s.

Arbeidet med denne artikkelen er finansiert av Norges forskningsrådets prosjekt ExFlood.

Artikkelen er tidligere publisert i Park og Anlegg nr 3-2014.