Godkjenningsorgan bør utvide kriteriene for faggodkjenning

Hvor avhengige vi er av denne arbeidskraften har kommet tydelig frem gjennom koronapandemien. Når grensene ble stengt og det ble stadig vanskeligere for de utenlandske arbeiderne å komme inn og ut av landet, merket virksomhetene i næringen dette virkelig på kroppen.

Men her er det ikke bare snakk om arbeidskraft, det handler definitivt også om kompetanse. Det å være en del av en byggeplass i dag, krever i stor grad fagkunnskap og erfaring om man skal klare å levere det som forventes. Det er ikke nok å møte opp, man må vite hva man holder på med. Dette vil selvsagt kreve ulike former for kompetansebevis og utdanning eller erfaring som kan vises frem og dokumenteres. Og her begynner det å bli litt mer komplisert, for hva skal godtas som godkjent utdanning og erfaring fra andre land på byggeplasser i Norge. I den siste utgaven av Byggeindustrien og her på bygg.no forteller vi om historien til islandske Magnus Sigurdsson.

Han har 30 år bak seg som byggtapetserer, 15 av disse årene har han jobbet i Norge. Han har svennebrev fra Island og er både prosjektleder og fagansvarlig i Oslo Tapet og Gulvbelegg (OTG). Her har han også blant annet hovedansvaret for opplæringen av tre lærlinger. Men dette er ikke alltid nok til å bli godkjent som faglært av store offentlige byggherrer. Flere bruker HMSREG, som er et elektronisk verktøy for mannskapsregistrering. Her kan oppdragsgiver selv legge inn hvilke krav de ønsker å sette, og flere setter blant annet opp krav om at alle som skal jobbe på deres byggeplasser må være faglærte med fagbrev som er godkjent av NOKUT - Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen. Og i dag er det slik at arbeidere innen malerfaget, som byggtaptsererfaget går innunder, ikke er inkludert i ordningen fra NOKUT.

For mange kan dette påvirke både lønnen de har rett på og stoltheten av å være en fagarbeider om man da ikke kan bli godkjent. Det er selvsagt forståelig at Sigurdsson og andre i hans situasjon finner dette både frustrerende og urettferdig.

For å kunne sikre at arbeidskraften som benyttes på landets bygelasser holder en god nok standard, og at de som skal utføre ulike arbeider har den kunnskapen som trengs, er det selvsagt viktig at man har en god godkjenningsordning som kan etterprøve dette. Vi kan ikke risikere at ufaglærte slipper gjennom som fagpersoner, det kan ha flere uheldige sider. Dette må dermed balanseres opp mot behovene som finnes for arbeidskraft og bakgrunnen til enkeltpersonene som skal gjennom denne godkjenningsordningen. I dag er det kun NOKUT som kan godkjenne utenlandsk fag- og yrkesopplæring. I dette bildet er det viktig at de gjør sine gode vurderinger og finner frem til smidige og gode løsninger. Men som alltid finnes det noen felter som ikke dekkes godt nok opp i ulike regelverk, og slik er det nok også her.

Vi kjenner at antall fag nå skal utvides for mulig godkjenning, slik at flere fag kan falle inn under ordningen. Det er viktig. Det er opplagt andre fag som burde innlemmes i denne ordningen om den skal fungere både rettferdig og gi det som næringen krever i årene fremover. Vi kommer til å være avhengig av utenlandsk arbeidskraft i den norske byggenæringen også i tiden fremover, og da må vi sikre gode godkjenningsordninger som ser til at det ikke blir for lett å komme inn i systemet uten de riktige kvalifikasjonene, men heller ikke utestenger dem som definitivt har det som trengs.

Innlegget er oppdatert med informasjon om at det ikke er HMSREG som setter krav om fagutdanning via NOKUT, men at det er opp til hver enkelt oppdragsgiver å definere hvilke krav de setter i HMSREG, og hvordan fagutdanningen skal være godkjent.