Innlegg av:
Kim Robert Lisø, konsernsjef i GK
Vi i GK stiller oss derfor bak Skifts åtte strakstiltak for klimatilpasning i næringslivet. Det er konkrete aktiviteter som alle bedrifter bør komme i gang med for møte klimatiske endringer som forårsaker hyppigere ekstremværhendelser og naturkatastrofer.
Det er langt fra nytt at klimaendringer påvirker byggene våre og klimaet i Norge har alltid stilt strenge krav til utforming av bygninger. Global oppvarming forsterker sårbarheten og både bygg og infrastruktur må tåle nye påkjenninger.
For mer enn 20 år siden, da jeg var forskningssjef i SINTEF, skrev jeg en artikkel i Husbankbladet «Byggeskikk» med tittelen «Er våre bygninger motstandsdyktige mot fremtidens klimapåkjenninger?». Jeg spurte om samfunnet er «tilstrekkelig forberedt på klimaendringer, med økte naturpåkjenninger i form av skred, flom, sjø, vind og nedbør på veier, bygninger og annen vital infrastruktur»? Det var vi jo ikke. I SINTEF iverksatte vi den gangen forskningsprogrammet «Klima 2000» for å se på mulige virkninger av klimaendringer på det bygde miljø. Det gjør de og andre forskningsmiljøer fortsatt, blant annet gjennom nylig avsluttede SFI Klima 2050.
I dag er det ingen tvil om at risikoen er reell og merkbar. I de seneste årene - sist med ekstremværet «Hans» - har vi opplevd styrtregn, flom og skred som har gjort betydelig skade på infrastruktur og bygninger. Overvannsproblematikk er en utfordring i mange byer og forsikringsselskapene advarer mot at det vil bli dyrere å forsikre bygninger som ligger i flomutsatte områder.
Klimatilpasning handler om å erkjenne at klimaet er i endring, om å forstå konsekvensene og ikke minst å iverksette tiltak. Sammen med initiativtakerne Fremtind, KBN og Skift har GK vært med å ta fram åtte strakstiltak som bedrifter selv kan iverksette for å komme i gang med klimatilpasning.
Skift er en «gjøretank» og som en del av Skift er vi opptatt av å være en pådriver og bidra med konkrete forslag til hvordan bedrifter selv både kan og må bidra i det grønne skiftet. Strakstiltakene for klimatilpasning er et godt eksempel på at, i tillegg til å håndtere økt risiko, er det også viktig at norsk næringsliv utnytter de potensielle konkurransefordelene som ligger i å skape klimarobuste virksomheter.
Her er en oppsummering av noen av de aktivitetene vi har gjort for de åtte strakstiltakene for klimatilpasning:
Strakstiltak 1: Kartlegg fysisk klimarisiko for bedriften
GK har identifisertulike klimascenarier og gjort en overordnet analyse av de mest relevante risikoene for vår egen virksomhet under de ulike scenariene, i tråd med TFCD-rammeverket. Analysen viste at vann- og nedbørsrelatert risiko er mest relevant for oss. Deretter er det gjort en konkret analyse av alle GKs rundt 80 kontorstedet for vann- og nedbørsrelatert risiko.
Risiko og muligheter knyttet til klimaendringer er tatt inn i vårt løpende risikostyringsarbeid som rapporteres til og følges opp av både øverste ledelse og styret.
Strakstiltak 2: Lær av andre
Vi søker aktivt kunnskap og erfaringer fra akademia, andre i byggenæringen og i næringslivet generelt, blant annet gjennom Skift – næringslivets klimaledere.
Vi har fått besøk av en klimaforsker fra Cicero i konsernledergruppen for å fortelle om klimascenariene og konsekvenser av disse og vi diskuterer fysisk klimarisiko med kunder og andre eksterne aktører i relevant fora.
Strakstiltak 3: Øk kompetansen i egen virksomhet
GK arrangerer regelmessig «Grønn morgen!» for alle ansatte i konsernet, der ulike tema knyttet til bærekraft og grønn omstilling presenteres. Vi bruker både interne og eksterne krefter til å presentere og har hatt et eget arrangement knyttet til klimarisiko.
Fysisk klimarisiko er en del av ledelsens gjennomgang og tas inn i lokale handlingsplaner i forbindelse med oppfølging av vårt miljøledelsesprogram.
Flere grupper med ansatte fra GK har vært på besøk og fått omvisning på Klimahuset på Naturhistorisk museum i Oslo for å lære om klima og konsekvenser av klimaendringene.
Strakttiltak 4: Definer akseptabelt skadenivå
Klimarisikoanalysen som er gjennomført danner grunnlaget for vurdering av potensielt skadeomfang av klimaendringer for GKs kontorer og tydeliggjør økonomiske konsekvenser knyttet til risikoen for GKs egen virksomhet.
Strakstiltak 5: Bruk arbeid med klimatilpasning som en forretningsmulighet
Kunnskap om klimarisiko for det bygde miljø vil gjøre GK i stand til å gi kunder bedre råd om både hvordan tekniske installasjoner i bygg kan brukes for å redusere negativ klimapåvirkning og hvilke hensyn man bør ta for å redusere risikoen på påvirkning fra ekstremvær.
Sammen med kunder og partnere tester vi ut nye, mer bærekraftige forretningsmodeller og vi bidrar til ulike forskningsprosjekter som skal gjøre bygg grønnere og mer robuste, samtidig som de har et godt inneklima tilpasset nye klimaforhold.
I Sverige samarbeider vi med Lunds Universitet om ”Klimatstegen” – en metode for stegvis reduksjon av klimagassutslipp fra eksisterende bygg, et viktig tiltak for å skape lavutslippssamfunn og frigjøre energi fra bygg som kan brukes til f.eks. elektrifisering av transport.
Strakstiltak 6: Ikke vent på krav om rapportering – begynn med å rapportere nå
GK har som grunnholdning av det som telles, teller og har rapportert på ESG siden 2019, inkl. klimagassregnskap. År for år har vi jobbet med datainnhenting og datakvalitet for å bedre forstå egne utslipp og identifisere tiltak som reduserer utslipp i både scope 1, 2 og 3. Som en del av arbeidet med å sette vitenskapsbaserte klimamål og få de verifisert av Science Based Targets-initiativet har vi implementert klimabudsjett for alle forretningsenheter og følger opp virkelige utslipp i forhold til budsjett.
Strakstiltak 7: Del data og kunnskap
Vårt arbeid med klima og miljø rapporteres hvert år i års- og bærekraftsrapporten og vi jobber aktivt med å formidle vår innsikt og ekspertise om klimaendringers påvirkning på det bygde miljø og erfaringer vi har med byggeprosjekter der klimarisiko har vært en del av leveransen.
Gjennom dialog med våre leverandører søker vi å påvirke til overgang til materialer med lavere klimagassutslipp for våre installasjoner.
Strakstiltak 8: Samarbeid med - og still krav til - myndighetene
Vi arbeider aktivt både selv, via bransjefellesskap og næringslivssamarbeid som Skift, for å tydeliggjøre både byggenæringens og næringslivets rolle i det grønne skiftet.
GK bruker sin posisjon og kompetanse til å ta til orde for å ikke vente på reguleringer, men ta aktive grep nå og har bl.a. støttet Skifts høringsuttalelse til Energikommisjonens rapport, kritisert regjeringens manglende satsing på energieffektivisering og signert opprop om høyere CO2-avgift.
Min oppfordring til alle næringslivsledere – ikke vent med klimatilpasning i din virksomhet og bruk gjerne strakstiltakene som et utgangspunkt for å starte arbeidet!
Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatternes regning.
