KRETSLØP: Ved å la det nyklippete gresset ligge igjen på plenen føres de naturlige næringsstoffene tilbake til jorda.
Foto: Newswire
Bioklipp: Bruk gresset som gjødsel
Stadig flere lar gresset ligge igjen på plenen etter klipping istedenfor å rake eller bruke oppsamler. Smart, mener ekspertene.
– Så lenge man klipper gresset ofte, fungerer det fint å la det klippete gresset ligge igjen på plenen. Kort, kuttet gress blir til super næring for gresset, sier Tove Ladstein i Opplysningskontoret for blomster og planter (OBP).
Såkalt bioklipp vil si at gresset hakkes opp i små biter som blåses ned i plenen istedenfor å havne i en oppsamler.
Les også: Hageeksperten svarer om plen
– Umiddelbart startes en slags kompostering nede mellom gresstråene. Denne omdanningen gir mat til mikrober, bakterier og andre organismer som finnes i jorden og gjør at gressrøttene får mer luft og næring, sier Ladstein.
Gress som gjødsel er også miljøvennlig.
– De naturlige næringsstoffene i gresset føres tilbake til jorda, og man slipper å gjødsle mer enn nødvendig. Så lenge plantematerialet er friskt, er det flott å bruke de ressursene vi har i hagen i kretsløp, sier Ladstein.
Hennes inntrykk er at flere har fått øynene opp for å bruke gress som gjødsel.
– Plenen får verdifull næring helt gratis, og man slipper å bruke en oppsamler som må tømmes regelmessig eller rake bort hauger med tungt gress. Selv bruker jeg aldri en rake, men klipper gresset jevnt og ofte, sier hun.
Selger flest bioklippere
De fleste gressklippere som selges i dag har bioklippfunksjon, et klippenivå der gresset finklippes. Biltema kan opplyse om at en stor overvekt av gressklipperne de selger har denne funksjonen.
– Velger man å gå for bioklipp, skal man være klar over at det krever noe hyppigere klipping av plenen og en sterk gressklipper. Blir gresset for langt, blir det vanskelig for bioklipperen å gjøre jobben sin, sier varehussjef Kirsti Skogholm i Biltema.
– Det er forskjell på flate amerikanske hager med fint gress og norske hager med ulendt terreng og kraftige gressplanter. Norsk klima gjør at plenen ofte er fuktig og våt og det krever mer av gressklipperen. Klipp helst gressplenen når det er tørt, da vil maskinen jobbe lettere, sier Skogholm.
Skulle man glemme å klippe plenen en tid, kan det være greit å kunne sette på en oppsamler når man klipper plenen igjen. Ellers får man ta raken.
Trenger mat
Selv om bioklipp er en god måte å gi gressplantene næring på, er det også lurt å bruke gjødsel.
– Jevn tilførsel av god næring er viktig for å få en fin plen. Jeg anbefaler å gjødsle ofte, men lite. Tre til fire ganger i løpet av en sesong er fint. Bare pass på å ikke gjødsle for sent på høsten, sier Ladstein.
Har man en sterk og frisk gressmatte, er det også vanskeligere for mosen å trenge igjennom.
– En perfekt lengde på gresset for å holde mosen i sjakk er minimum fire centimeter. Når gresset får overtaket klarer ikke mosen å vokse og spre seg, sier Ladstein.
Om våren vokser gresset ofte svært fort i og med at det endelig har god tilgang på lys, temperatur og ikke minst fuktighet i bakken.
– Da er det viktig å enten klippe ofte eller klippe gresset lavere over flere klippinger. En gyllen regel er at man skal klippe maksimum en tredjedel av gressets lengde per gang. Er gresset blitt veldig høyt eller legger seg flatt, kan det være verdt å finne fram riva slik at plenen får luft igjen, sier hun.
Man kan faktisk gjøre gresset mindre hardført hvis man vanner mye.
– Gresset skal klare seg selv med det regnet som kommer. Kun ved lange perioder uten regn skal man vanne, og da helst en skikkelig gjennomvanning. Det er best å vanne om kvelden når sola har gått ned så vannet ikke fordamper, sier Ladstein.