Vi sparer penger og miljø ved å ta vare på det vi har

Statens vegvesen forvalter store verdier på vegne av fellesskapet. Verdien av riksvegnettet er på over 1000 milliarder kroner, og disse verdiene må vi ta vare på.

På de store utbyggingsprosjektene har Statens vegvesen gjort tiltak som reduserer kostnadene med over 50 milliarder kroner, og det betyr at det kan bygges mer veg. Det samme gjelder innen drift og vedlikehold. Jo bedre vi forvalter pengene, dess mer får vi gjort.

Det er fantastisk å kjøre i Norge og se hvordan vegbyggerne har trosset fjorder, fjell og avstander for å skape samfunnet slik vi kjenner det. De siste tiårene har vi blant annet opplevd at øyer er knyttet til fastlandet og omveger er erstattet med flotte bruer. Vi har 10.600 kilometer riks- og europaveg, nesten 600 tunneler, over 6000 brukonstruksjoner og 23 fjelloverganger – over hele landet. Noen steder skal det bygges nye veger, andre steder kan mindre tiltak sammen med effektiv drift sikre at du kommer trygt fram i riktig tid. Det koster å ta vare på det vi har, men det koster også å la være.

Ett eksempel er Måløybrua i Vestland fra 1973, hvor vi avslutter tre års vedlikeholdsarbeid til en samlet kostnad på 70 millioner kroner. Uten innsats nå, måtte vi ha bygd ny bru til tidobbel pris innen 2050. Til våren starter vi full rehabilitering av Gimsøystraumen bru på E10 i Lofoten. Ved å bruke 70 millioner i dag, forlenger vi bruas levetid med minst 30 år, og sparer en milliard på bygging av ny bru. Andre steder må vi bygge nytt, fordi forfallet har kommet for langt eller fordi det samla sett gir størst verdi for samfunnet. Mer for pengene er både å bygge nytt der det er nødvendig, og å ta vare på det vi har der det fortsatt er mulig.

Vi kan og vi skal gjøre mer innenfor rammene som bevilges både til vedlikehold og mindre utbyggingsprosjekter. Alt kan ikke løses gjennom store utbygginger. Statens vegvesen skal bli enda flinkere til å peke på vegens svakeste punkter – for å sette inn tiltakene der de trengs aller mest: Bakkene hvor vogntogene blir stående, svingene som skaper kritiske situasjoner, punktene som ofte fyker igjen, eller der det er fare for skred og flom. Noen steder betyr det oftere brøyting, riktigere bruk av utstyr, eller den gode kombinasjonen av salting og strøing. Andre steder betyr det fysiske endringer, enten på vegen, under vegen eller i terrenget rundt.

Denne måten å jobbe på har vi blant annet gode erfaringer med i Valdres, der vi tok for oss en lengre strekning på E16 sammen med entreprenøren. Så vurderte vi hvilke nye tiltak som bør prioriteres, og hvilke deler av vegen der gjenbruk og forsterkning er godt nok. Slik fikk vi bedre framkommelighet og trafikksikkerhet for under en tredel av kostnaden for en helt ny veg.

Det krever kunnskap. Både den lokale, praktiske kunnskapen som våre ansatte og våre samarbeidspartnere har om den konkrete vegstrekningen – og den faglige fordypningen og forskningen som utvikler og forbedrer. Bruk av data og teknologi kan ikke erstatte brøytebilen og kompetansen til hun som kjører den. Men bruk av sensorteknologi, maskinlæring og kunnskap i kombinasjon, gjør at vi kan gjøre riktig tiltak til riktig tid.

Vi liker lukten av ny asfalt. Men det som er under asfalten er minst like avgjørende for vegstandarden. Lagene under asfalten må være riktig dimensjonert i forhold til grunnforhold, trafikk og klima på stedet. Hvis ikke, koster det oss dyrt på sikt. Derfor utvikler vi analyseverktøy, som skal gjøre oss bedre til å planlegge rett kvalitet – også når trafikkmengder og klimaet endrer seg. Beregninger viser at dette kan redusere vedlikeholdskostnadene med mange hundre millioner kroner. Å sikre vegene økt levetid er bra for miljøet – og gir oss mer for pengene!

Da Statens vegvesen ble omorganisert i 2020, opprettet vi en egen divisjon for drift og vedlikehold for å forsterke fokuset på at vegene skal være fremkommelige for deg, enten du er privatbilist eller profesjonell bruker. Vi har i samarbeid med entreprenørbransjen etablert ny strategi for driftskontrakter, som åpner for å teste nye løsninger i kontraktsperioden. Ett eksempel er tiltak som kan redusere svevestøvet i Bergen. Det handler ikke bare om ny teknologi, men om å finne gode lokale løsninger i samarbeid med entreprenøren som kjenner forholdene – til beste for trafikanten. Mer for pengene er å bruke pengene riktig, i samarbeid med de som har skoene på.

Vi klipper ikke så mange snorer i vegdriften. Men hver gang en stikkrenne renskes, en brøytebil kjører, et rekkverk repareres, ny asfalt legges eller et rasfarlig område inspiseres, er det en innsats i dag som holder veien fremkommelig og trafikksikker også i morgen. Det er også et bidrag til å ta vare på samfunnsverdiene. Slik får vi mer for pengene og slik sparer vi miljøet.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.