Trelast – tilbud og etterspørsel i en global økonomi

Fri konkurranse og et internasjonalt marked legger premissene for både arbeidskraft og varer. Både byggevarekjeder, entreprenører og industri melder om svært gode resultater om dagen. Samtidig er det knapphet på arbeidskraft og varer. Få hadde sett for seg at sterk etterspørsel og konsekvenser av dette skulle bli et tema i byggenæringen når pandemien traff i fjor.

SSB sin byggekostadsindeks for boliger er økt med 5,8 % for boliger i alt fra 15.oktober 2020 og til 15.mai 2020. Trelastprisene har økt markant gjennom flere prisendringer hittil i år, hvor indeksen fra SSB viser en økning på 11,8% pr 15.mai. Historisk har trelastprisene vært stabilt lave sammenlignet med andre byggematerialer som eksempelvis stål, betong og plast. Trelast er fortsatt en rimelig byggevare. SSB vil fra nå av gi ut månedlig statistikk for byggekostnadsindeksen for å fange opp de raske endringer man er vitne til om dagen. Dette er et viktig bidrag for en løpende korrekt fremstilling av virkeligheten. Ifølge SSB vekter trelast til sammen ca 10 prosent i bygge kostnadsindeksen fra SSB for enebolig av tre. Det vil si at andre varer, arbeid og transport teller ca. 90 prosent. For boligblokk vekter trelast kun 1 prosent. Indeksen er med faste vekter bestemt ut fra en kostnadsanalyse, siste oppdatering av vektingen ble gjort i 2019 hvor 4 typehus var lagt til grunn. De raske prisøkningene er utfordrende først og fremst for kundene, men også for treindustrien og annen byggevareindustri. Uforutsigbarhet undergraver bærekraft og konkurranseevne på lengre sikt. Treindustrien er som resten av byggevareindustrien avhengig av råvarer for å fremstille sine produkter. Prisøkningene vi er vitne til om dagen er et resultat av fri konkurranse i et internasjonalt marked. Mange produsenter starter i leddet basert på skurlast som råstoff, altså saget tømmer. Da er utgangspunktet ikke tømmerprisene, men de internasjonale prisene for saget tømmer, skurlast. Historisk har treindustrien vært en bransje med lave marginer, noe som har medført et lavt investeringsnivå i årevis. Det er ikke bygd nye sagbruk i Norge siden 70-tallet.

Det er flere grunner til å tro at sterk etterspørsel vil vedvare for trelast fremover. Russland innfører eksportrestriksjoner og prioriterer innenlands foredling. Det er sterk vekst i kinesisk økonomi, hvor Kina er et viktig marked for svenske produsenter. Samtidig meldes det om historisk høy vekst både i Storbritannia og USA, begge viktige markeder for europeiske og svenske produsenter av trelast. Disse forholdene påvirker igjen det europeiske markedet som også norske aktører er en del av, selv om norske produsenter ikke eksporterer til USA eller Kina. Tilgang på råvarer vil være en knapp faktor i årene som kommer. For å håndtere utviklingstrekkene, er det avgjørende å investere i effektivisering, økt produksjonskapasitet og omstilling som gir høyere utnyttelse av råvarene i tråd med prinsippene for sirkulær økonomi. En grunnleggende forutsetning for å kunne investere er lønnsomhet. Byggenæringens lønnsomhet gir muligheter for å ruste seg for å henge med i konkurransen, også for bedrifter i treindustrien. Lav lønnsomhet i årevis i treindustrien har gitt et etterslep i investeringer. Behovet for å ruste seg for markedet fremover er helt nødvendig. Det er viktig for norsk verdiskaping å utvikle industrikapasitet i Norge. Når dette er sagt, Treindustrien mener ubalansen i markedet som nå preger situasjon er uheldig. Uforutsigbarhet er krevende for alle ledd i verdikjeden, og særlig for aktører som er inne på kontrakter som ikke har tatt tilstrekkelig høyde for raske endringer i markedsbetingelsene. En bærekraftig byggenæring trenger at alle ledd i verdikjeden etterstreber langsiktighet.

Produsenter av trelast står ekstra på om dagen for å møte etterspørselen i forsøk på å skaffe kundene de materialene som trengs. Det kjøres flere skift og ferieplaner endres. Også eksporten faller fordi bedriftene prioriterer det norske markedet, hvor eksporten for trelast falt hele 10,8% i mai. Dette til tross for at eksport i dagens internasjonale marked hadde gitt en betydelig høyere resultatmargin for norsk treindustri – på kort sikt. Byggenæringen må være forberedt på et marked i raske endringer fremover. For at rammebetingelsene skal være mest mulig oppdatert i forhold til behov, så bør kontrakstsstandarden vurderes slik at de er relevante i dagens byggenæring. Pris er et forhold mellom kunde og leverandør. Det bør det fortsatt være til tross engasjement i enkelte bransjeorganisasjoner hvor det kommer påstander om prisutvikling som ikke kan etterprøves. Aktørene i byggenæringen er i samme båt, og avhengig av hverandre for en best mulig markedsutvikling. Nedsnakk av eget marked kan umulig styrke grunnlaget for næringsutvikling.