Sykehusbyggere må tenke nytt

Enorme beløp skal de neste årene investeres i nybygging og ombygging ved sykehus landet rundt. Nylig ble vi gjort kjent med reviderte byggeplaner for sykehusene i Oslo-regionen, med 38 milliarder kroner som anslått kostnadsramme. Ellers står storprosjektene i kø i Stavanger, Drammen, Mjøsregionen – og Tønsberg, for å nevne noen.

Offensiv opprustning av sykehus-Norge har naturligvis min fulle støtte. Dette er samfunnsprosjekter av aller største betydning, men kostnadsutviklingen i sektoren bekymrer meg. For hver nye sykehusutbygging i offentlig regi går nemlig kvadratmeterprisen opp – og altfor lite gjøres for å bryte den urovekkende kostnadskurven. Dessuten spør altfor få hvorfor det må koste mellom 60 og 70 000 per kvm å bygge sykehus i Norge, mens for eksempel Tyskland greier det for under halvparten. Et stykke på vei kan dette store spriket forklares med ulikt lønns- og prisnivå. Men vel så mye handler dette om at vi her i landet er europeiske «sinker» når det gjelder å ta i bruk effektive plan- og gjennomføringsmodeller som kan snu utviklingen. Er vi blitt for rike? Eller for slappe?

I Tønsbergprosjektet – siste byggetrinn ved Sykehuset i Vestfold – ønsker vi å tenke nytt og annerledes, og Helse Sør-Øst har pekt oss ut som pilotprosjekt for kostnadskontroll og effektiv kvalitetsutbygging. Etter årelange prosesser med mye helsepolitisk tautrekking (slikt fordyrer også, selvsagt), er vi nå i full gang med forprosjektet for «nye SiV». Får vi byggevedtak neste vår, vil utbyggingen starte i slutten av 2017. Hele Tønsbergprosjektet er fullført tre år etter, med topp moderne nybygg for både psykiatri og somatikk, inkludert nytt akuttsenter. Ambisjonen er å bygge 50 prosent raskere enn det som er vanlig for norske sykehusprosjekter. Dessuten setter vi oss fore å bygge 10 prosent billigere – uten feil.
Med andre ord: raskere, billigere, bedre!

Dette skal vi greie ved hjelp av metodeutvikling og industrialisert bygging.Når vi oppfører drøyt 42 000 kvm sykehus til ca. 2,5 milliarder kroner, må innovasjon gjennomsyre alle ledd – under planlegging, i kontraktsforhold og selvsagt ved selve gjennomføringen av prosjektet. For å ta det siste først: I Tønsberg skal vi gjøre sykehustomta til et monteringssted, ikke en tradisjonell byggeplass. Vi satser altså massivt på prefabrikkerte løsninger og ser for oss langt mer enn modulbaserte søyler og dekker. Kanskje ferdige korridorer, vegger og tekniske rom. Dette blir stadig vanligere ellers i Europa. Der har man skjønt at fabrikkbygde «elementsykehus» ikke bare er tids- og kostnadsbesparende. Det gir også mange fordeler knyttet til kvalitet, kontroll, effektivitet, sikkerhet og eliminering av byggefeil. Denne industrialiserte gjennomføringsmåten er også langt mer skånsom for sykehusdriften som må pågå for fullt, parallelt med utbyggingen.

Forutsetningen er imidlertid at byggene er nøyaktig prosjektert i alle detaljer før fabrikkproduksjonen tar til. I vår hjemlige, konservative byggenæring vil nok noen oppfatte dette som en hemsko. Men jeg ser det motsatt. Prefabrikasjonen tvinger oss til å planlegge så godt at vi kan levere krystallklare bestillinger til våre leverandører. For å greie dette må vi utvikle offensive, samhandlende fellesskap, basert på kontrakter som sikrer at vi når våre mål. Dette er vi full gang med. Tønsbergprosjektet har nylig signert kontrakter med totalentreprenør (Skanska) og rådgivergruppe (CURA), og i disse dager innledes en seks måneder lang forprosjekteringsfase. Da setter vi i verk et tydelig, gjensidig forpliktende samhandlingsregime for alle kontraktsparter. Dette betyr blant annet:

• Felles ansvar for framdrift, kvalitet og økonomi. Fra start til slutt er partene solidariske og kan kikke hverandre i kortene («Åpen bok»).
  
• Samlokalisering. Samtlige prosjekterende aktører skal sitte fysisk sammen i Tønsbergprosjektets nye kontorbygg på sykehusområdet. Bygget spesialinnredes for samhandling.
  
• Prosjektet tegnes ut i komplett BIM – bygningsinformasjonsmodell. Ikke bare i 3D, men i 6D som inkluderer kostnader, framdrift og FDV (forvaltning, drift, vedlikehold).
  
• «Integrert prosjektleveranse». Dette handler i stor grad om samtidig prosjektering og raske avklaringer til felles beste, basert på prosjektets verdier. Her skal vi samarbeide med verdensledende sykehusbyggere i San Francisco for oppdatering og kunnskapsdeling.
  
• Såkalt Lean Construction for å luke ut sløsing med ressurser i produksjonen. Topptung ledelse «slankes», og mer myndighet/ansvar overlates til de som utfører selve arbeidet. Resultat: bedre kvalitet, sikkerhet og trivsel – mindre tidsbruk og lavere kostnader.

Standardisering er et annet sentralt stikkord for Tønsbergprosjektet. I størst mulig grad skal vi bygge uten kostnadsdrivende «skreddersøm», men benytte gode, standardiserte løsninger. Dette har vi klart å holde fast ved under planarbeidet, noe de medvirkende sykehusansatte skal ha mye av æren for. Sammen med pasientenes talspersoner har de vist imponerende lojalitet til standardene vi må forholde oss til. Resultatet er at av nybyggenes over 1100 rom er ca. 90 prosent programmert som standardrom. Vellykket sykehusutbygging er i det hele tatt avhengig av innspill fra fagmiljøet. Men denne medvirkningen må være strukturert, ikke utflytende og altfor tidkrevende. Samtidig kan den ikke bli så smal at sykehusansatte flest kjenner seg fremmed for byggeplanene. Og for all del: Medvirkning må aldri bli en skinnprosess. Alle innspill kan ikke tas til følge, men samtlige må tas på alvor!

PS: Følg oss gjerne på nært hold. Som ledd i prosjektets kommunikasjonsarbeid, har vi utviklet «TP-appen». Den lastes ned fra App Store eller Google Play. Søkeord: Tønsbergprosjektet.