Samhandling og inngripende tiltak for en mer etisk handel

Torsdag 14. januar har Etisk Handel Norge invitert NAML og flere andre bransjeforeninger og store importører som jobber med naturstein til et møte i Oslo hvor FNS bærekraftsmål nummer 17 skal diskuteres som en del av pilotprosjektet Bærekraft 17. På vegne av NAML er jeg glad for dette initiativet, og jeg ser fram til interessante diskusjoner og en påfølgende prosess som forhåpentligvis vil lede til en mer etisk handel og en mer bærekraftig materialbruk når det gjelder naturstein.

I et miljøperspektiv er det åpenbart at det er lite bærekraftig å transportere naturstein fra fjerntliggende land som Kina eller India. Bærekraft dreier seg imidlertid om mer enn klimautslipp.

I henhold til lov om offentlig anskaffelser plikter offentlige oppdragsgivere å ha rutiner for å fremme respekt for menneskerettigheter i anskaffelser der det er risiko for brudd på slike rettigheter. Det gjør de – blant annet – ved å legge til grunn kontraktsvilkår som fremmer disse rettighetene.

Kontraktsvilkåret er utarbeidet av Etisk Handel Norge og norske myndigheter ved Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) som er forvaltningsorgan for offentlige anskaffelser. Det reviderte vilkåret vil i økende grad legges til grunn når offentlige oppdragsgivere inngår rammeavtaler og/eller gjennomfører entrepriseanskaffelser. Et sentralt stikkord i det nye vilkåret er krav til aktsomhetsvurderinger,

Leverandører vil møte en annen og tettere oppfølging i tiden fremover fra deltakere i Bærekraft 17. Et eksempel: Ofte vil leverandøren være en entreprenør som igjen vil engasjere ulike underleverandører (som igjen kan knytte seg til sine leverandører). Underleverandører vil bruke varer eller komponenter i utførelsen av den tjenesten eller oppgaven de skal løse, og disse varene kan det knytte seg risiko til. Naturstein kan være ett eksempel på en slik vare.

Selv om entreprenøren står som kontraktspart vil også underleverandørene nå måtte forholde seg til kravet om aktsomhetsvurderinger. Dette må imidlertid ikke forstås slik at entreprenøren kan skyve forpliktelsene videre til neste ledd. Alle leddene i kjeden har et selvstendig ansvar. Dette er noe av essensen i aktsomhetsvurderinger.

Etisk Handel Norge har utviklet en dialogprosess for hvordan små og mellomstore bedrifter kan gripe tak i og påvirke etisk handel. NAML mener at det må gjøres større tiltak enn dette. Leverandørkjedene må komme på banen med konkrete forslag til inngripende tiltak.

For å oppnå en mer etisk handel må vi nå handle sammen mot et felles mål. I møtet 14. januar vil vi derfor foreslå konkrete tiltak som berører bestillere på øvre nasjonale nivå. NAML ønsker ikke å fremme proteksjonisme, men vi mener oss forpliktet av FNs bærekraftsmål. Vi ønsker en balanse mellom målene uten at dette går utover klimaavtalen med lavere CO2-avtrykk.

Det beskrivende leddet – les: arkitekt – må være bevisst på hva som beskrives og konsekvensene dette har for utfører. Åpner beskrivelsen kun for nasjonal leveranse, eller er det som er beskrevet kun mulig å få levert fra risiko-områder? Vi mener at man ikke kun skal beskrive nasjonale leveranser. For overordnede mål må vi se lengre og videre.

Videre: Det er vanskelig å unngå å komme i konflikt dersom våre norske krav til fagorganisering og HMS skal gjelde også for steinbrudd for eksempel i Kina eller India. For å bidra og stimulere til den ønskede utviklingen foreslår vi derfor en kvantifisering av de viktigste kravene.

Starten for en mer etisk handel innenfor bygg og anlegg vil avhenge av en ratifisering av lovverket. Så la oss begynne der.