Nye tiltak mot arbeidslivskriminalitet

Dommen som Oslo tingrett avsa den 15. januar 2015 er den mest alvorlige straffesaken mot arbeidslivskriminalitet så langt her i landet. Avgjørelsen mot malerfirmaet som blant annet utførte arbeid i Skattedirektoratets prestisjeprosjekt er sannsynligvis begynnelsen på en rekke saker som vil komme for retten fremover. Politiet etterforsker saker høyere opp i næringskjeden og skaffer seg stadig ny kunnskap om aktører i bransjen. Den nylig avsagte dommen handler blant annet om hvitvasking, arbeidere med falsk identitet, skatte- og avgiftsunndragelse, og sosial dumping. Saken er anket og dermed ikke rettskaftig.

Regjeringens tiltaksplan som ble offentliggjort den 12. januar 2015 gir tydelige signaler om hardere lut fra myndigheten. Særlig mot de som ikke sikrer at de opptrer lovlig. Det skal bli enklere for de som driver lovlig og tøffere for de som bryter norsk lov i byggebransjen ifølge Erna Solberg. Myndighetens tiltaksplan skal beskytte lovlig næringsvirksomhet, unngå at useriøse aktører utkonkurrerer de seriøse og få bukt med de useriøse.

I virkeligheten har bransjen mange aktører som opererer i en gråsone. Skille mellom useriøse og seriøse bedrifter er kanskje kunstig? Krevende byggherrer, tøff konkurranse, marginer som er under press, behovet for fleksibilitet når det gjelder kvalifiserte ressurser, stort behov for innleid arbeidskraft er hverdagen for mange i bransjen. Derfor skapes det ulike varianter av gråtoner hvor man kanskje ikke gjør grundig nok undersøkelse av UE i prosjekter eller kontrollerer at kontraktsmedhjelpere følger alle spilleregler.

Regjeringens nye handlingsplan
Selv om effekten av regjeringens tiltak kan vise seg svært vanskelig å måle effekten av, er det lagt føringer som sier noe om hva bransjen kan vente seg i tiden fremover. Kontrollmyndighetenes innsats blir styrket og bedre koordinert enn i dag. Det skal blant annet gjennomføres ved styrking av analysearbeidet slik at useriøse aktører identifiseres. Politiet skal få næringslivskoordinatorer som blant annet skal holde kontakt med bedrifter i bransjen og drive rettledning. Det loves midler som øremerkes til politiets etterforskning av økonomisk kriminalitet på dette området. Det er sannsynlig at kontrollmyndighetene og politiet vil avsløre flere useriøse aktører i bransjen, og rette ansvar mot de bedrifter og byggherrer som benytter useriøse bedrifter i sine prosjekter.

Mange i bransjen er nok overrasket over at regjeringens tiltakspakke ikke inneholdt tiltak som minner om ROT fradrag etter modell fra Sverige. Etter min mening ville det gitt en merkbar effekt på oppdrag som utføres for private husstander og gjort det enklere for disse og for selskap innen bygg & anlegg og inngått transparente avtaler om utføring av ”hvite” oppdrag.

Beskyttelsestiltak i styrerommet
Beskyttelse mot arbeidslivskriminalitet er et tema som hører hjemme i styrerommet i den enkelte bedrift. Det er styrets klare ansvar å utarbeide en strategi for å beskytte virksomheten, organisere arbeidet slik at det virker og påse at tiltakene har effekt. Derfor er det styret som skal bestille tiltak fra daglig leder i bedriften. Daglig leder skal gjennomføre de tiltakene styret har bestemt og jevnlig rapportere til styret på de KPIer som er fastlagt for å unngå befatning med sosial dumping, hvitvasking, bokføringslovbrudd og brudd på skatte- og avgiftsregler, for å nevne noe av det som omtales som arbeidslivskriminalitet. Bestillingen fra styret til daglig leder bør være skriftlig, tydelig, målbar og kreve oppfølging og resultatrapportering til styret.

Beskyttelsestiltak for seriøse bedrifter
Tiltakene som anbefales for å unngå problemer med useriøse eller kriminelle aktører i bransje må utvikles med bakgrunn i en risikovurdering. Denne må ta utgangspunkt i type prosjekter bedriften er involvert i. Kontroll med innleide, kunnskap om UE og andre kontraktsmedhjelpere som benyttes, type oppdragsgiver, er bare noen av de risikoforholdene som må vurderes. På bakgrunn av risikokartleggingen kan bedriften finne ut hvilken beskyttelse selskapet har og hvor svakhetene og styrkene ligger.

Men hele dette arbeidet starter altså med beslutninger som tas i styrerommet