Krav til bærekraft i byggenæringen - nå

Strategien er utarbeidet på oppdrag fra Regjeringen, av en

strategigruppe bestående av representanter fra næringen, fra forskning – og utdanningsmiljøene og fra myndighetene. Skog 22 føyer seg inn i rekken av nasjonale strategier med mål om å fremme bærekraftig utvikling. I 2014 ble Bygg21 -strategien "Sammen bygger vi framtiden" lagt fram for kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. Hensikten med Bygg 21 er økt produktivitet, seriøsitet og en bærekraftig byggenæring. Samfunnet er avhengig av å utvikle et næringsliv som sørger for verdiskaping, og som er med på å løse miljø – og klimautfordringene. Både Skog 22 og Bygg 21 strategienes anbefalinger strekker seg nettopp mot dette målet. Visjonen i Bygg 21 er «Gode bygg for eit betre samfunn», hvor et av målene er bærekraftige bygg. Bygg 21 vektlegger flere samfunnsutfordringer, spesielt klimaendringene og ressursknapphet som berører byggesektoren. Direkte utslipp fra byggenæringen utgjør hele 14% av norske klimagassutslipp. Mål nummer 6 i Bygg 21 strategien omhandler bærekraftige bygg: "Det må stimuleres til en grønn og livsløpsbasert verdiskaping. Viktige områder er energieffektivisering, klimagassutslipp, forurensning, materialer og ressursbruk, god klimatilpasning og godt innemiljø".

Direktoratet for Byggekvalitet (DIBK) er den sentrale myndighet for det bygningstekniske regelverket, og er blant annet kompetansesenter for landets kommuner og rådgiver for Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Byggevareforordningen som ble innført i 2013 og som omhandler krav til omsetning av byggevarer, innfører bærekraftighet som et nytt vesentlig krav til byggverk. Dette betyr at de harmoniserte produktstandardene vil måtte revideres til å omfatte produktenes egenskaper til for eksempel holdbarhet, muligheter for materialgjenvinning av byggverk og materialer, bruk av miljøkompatible råvarer og avfallsbaserte materialer. Myndighetene har signalisert at disse forholdene etter hvert vil innføres i regelverket for bygg. Hittil har Regjeringen kun hatt fokus på forenkling av regelverk, mens fokus på miljø – og klima og bærekraft har vært fraværende.

Skog 22 strategien anbefalinger stiller ikke krav om bruk av tre i bygg, slik man kan få inntrykk av i de siste dagers medieoppslag. Treindustrien, som resten av byggeindustrien i Norge, er opptatt av like konkurransevilkår. Et hvert bygningsmateriale har sine fordeler og ulemper. Slik er det også med tre.

Det vil være direkte useriøst å ta til orde for at myndighetene skulle pålegge krav om bruk av et bestemt bygningsmateriale. I den siste uken har man kunne lese flere redaksjonelle oppslag hvor en offensiv Statsråd Sylvi Listhaug kontant avviser å stille krav om bruk av tre. Det skulle bare mangle at ikke Statsråden skulle være imot denne type krav. Utsagnet til Statsråden vitner imidlertid om at hverken journalister eller Statsråden har lest Skog 22 rapporten, eller satt seg inn tiltak og mål i strategien.

Skog 22 anbefaler at det stilles krav til livsløpsanalyser i Byggeteknisk forskrift (TEK) for å bidra til økt bærekraft i byggsektoren. Et byggs livsløpsregnskap må omfatte alle faser; fra råvare, transport, materialproduksjon, arealplanlegging, prosjektering, bygging, drift, rehabilitering, rivning og gjenvinning. Det er nærmeste en selvfølgelig anbefaling å vektlegge betydningen av livsløpsbetraktninger i en strategi som omhandler en industri som både er en del av byggenæringens verdikjede og en del av verdikjeden i skog – og tre tæringen. Hensikten med SKOG22 har vært å utarbeide en helhetlig, nasjonal strategi for å bidra til en kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring.

NHO mener at verdikjede- og livsløpsperspektiv skal være grunnlag for utforming av politiske virkemidler slik at tiltak kan bli mer treffsikre og effektive. Dette stiller Skog 22 seg helt og fult bak i sine anbefalinger, selvfølgelig .

Det heter seg i Bygg 21 at mål samler og gir slagkraft, det gjenstår imidlertid å se. Når man ser uttalelsene til Adm.direktør Per Jæger i Boligprodusentene, gjenstår det åpenbart mye før byggenæringen oppnår den slagkraften man venter at egne mål skal gi. Jæger fastslår at boligprisene kommer til å stige hvis man stiller krav til bærekraft og livsløpsvurderinger i bygg, og at dette er argumenter tunge nok til at myndigheten skal avstå fra å ta miljøansvar. Han hevder at bruk av tre vil være fordyrende. Jeg vil hevde at det ikke er belegg for denne uttalelsen. Samtidig blandes det inn en argumentasjon om at man heller må ha fokus på å bygge nok boliger. Det bør da virkelig ikke være noe motsetning i å bygge tilstrekkelig antall boliger, og det å ta miljøansvar. Boligprisene reguleres av markedspris, ikke kun av kostpris. Boligprodusentene har gjort seg til talsmann for at forenkling av regelverket knyttet bygg skal bidra til lavere boligpriser. Hittil er det ingenting som tyder på at dette har noe med virkeligheten å gjøre. Det skal bli interessant å se hvordan boligprisene skal falle som følge av endringer i krav til snusirkler i det byggetekniske regelverket.

Det er ikke greit å benytte en vikarierende argumentasjon som medfører at forbrukerne ikke kan ta valg på et reelt grunnlag. At en interesseorganisasjon som Boligprodusentene fremmer standpunkter som utelukkende tjener egeninteressen, må aksepteres. At Regjeringen vektlegger kun kostandaspekt for forbrukerne, er ikke like forståelig. Særlig når det ikke foreligge dokumentert belegg for resonnementet. Norge må bygges for fremtiden, og da må kompetanse, fornybarhet og livsløpsvurderinger legges til grunn.