Kortreiste kontorarbeidsplasser må inn i boligutviklingen

Utgangspunktet er et tilsynelatende enkelt spørsmål: Hva er en arbeidsplass? Frem til 12. mars 2020 var det for de fleste et fast sted der vi møtte opp hver morgen. Da pandemien traff oss, endret dette seg over natten og forsterket den trenden vi allerede hadde sett begynnelsen på: Jobben er der de digitaliserte arbeidsredskapene befinner seg. Det kan være nesten hvor som helst, men det siste året har det hovedsakelig vært i egen bolig.

Å være under samme tak som resten av familien 24/7 kan slite på selv de mest romantiske og mest tålmodige av oss. Det er tross alt begrenset hvor effektive vi blir nå kjøkkenbordet skal fungere som arbeidsplass, ikke bare for én, men for flere samtidig. Soverom og bod egner seg heller ikke som permanent arbeidsplass. Mer hjemmetid kombinert med små leiligheter utløser derfor behov for en fleksibel kontorplass i nærheten. Det behovet vil bestå etter pandemien dersom økt bruk av hjemmekontor videreføres slik mange tror.

Flere grupper er i samme båt: arbeidstakere på hjemmekontor, frilansere, gründere og folk som etablerer egen virksomhet etter at den ordinære yrkeskarrieren er slutt. Alle behøver å oppsøke variasjon – av og til også arbeidsro. Det finnes flere gode måter å dekke dette nye arbeidsplassbehovet på. Fellesnevneren er å legge det inn når nye boliger prosjekteres.

1. Grunnplanet i store boligkomplekser
Store urbane boligprosjekter kritiseres ofte for sterile førsteetasjer som er helt uten liv på kveldstid. Mange forsøker å bøte på dette ved å sette av plass til eksterne aktører, f.eks. en kafé eller et take-away-sted i første etasje. I et boligprosjekt vi for tiden arbeider med og som ligger ute for salg nå, har man tenkt helt annerledes. Bygget har et grunnplan med et fellesareal på 180 kvm hvor målet er å legge til rette for fellesskap mellom beboerne. Denne sonen er utformet som et flerbruksareal med maksimal fleksibilitet. Ved hjelp av skillevegger kan lokalet deles opp på ulike måter: Blant annet kan den som jobber på hjemmekontor bruke det som coworking-areal eller leie seg møterom på dagtid. Det blir dermed mulig å trekke seg tilbake hit når det blir for trangt og tett å jobbe på hjemmebane. Å ta heisen ned til kontoret for en kopp kaffe, en prat med likesinnede og en god arbeidsøkt - hvem sier si nei takk til det? (Lokalet kan selvsagt også brukes til foreningsmøter, barnebursdager, store selskaper, treningsaktiviteter osv.)

2. Kontorhotell utenfor bykjernen
De fleste lokalene med coworking-arealer har sentral beliggenhet. Dette skyldes i hovedsak at gründerbedrifter med unge leietagerne har satt sentral beliggenhet som et viktig kriterium ved valg av adresse. Pandemien har imidlertid skapt et annet marked bestående av etablerte arbeidstakere med fleksibel arbeidssituasjon. For disse vil muligheter utenfor sentrum, ikke langt fra egen bolig, være interessant. En nærliggende tanke er derfor å prosjektere en begrenset del av store boligprosjekter til fleksible lokaler som kan brukes til kontorformål. Forskjellen på ad hoc-kontoret beskrevet under forrige punkt og kontorhotellet er graden av organisering og tilgangen på fasiliteter. Mens man i det første tilfellet drifter bruken selv, vil man i det andre ha en ekstern aktør som tilrettelegger. Ambisjonen må være så høy fleksibilitet som mulig: Har du behov for en arbeidsplass to ganger i måneden, får du det. Trenger du et tradisjonelt kontor, får du det også.

Dersom denne typen behov kommer på bordet i boligprosjektets første fase, kan kortreiste arbeidsplasser bli en naturlig del av prosjektet. Bærekraftig byutvikling innebærer bl.a. å minimalisere transport og å bygge opp livskraftige bydeler der det meste er tilgjengelig uten at man må forflytte seg særlig langt. Jeg spår derfor at slike løsninger blir langt vanligere i fremtiden enn de er i dag.

3. Det lokale kjøpesenteret
Jeg har tidligere (bygg.no 25.11.2020) tatt til orde for at kjøpesentrene har stort potensial for annen aktivitet enn den vi finner der i dag. Alternativt til å sette av areal i eget prosjekt kan boligutviklerne tilby kontorfasiliteter i samarbeid med det lokale kjøpesenteret. Arbeidstakere, frilansere, gründere og andre får dermed en coworking-base og møteplass som er samlokalisert med nødvendige hverdagstjenester som butikker, treningssenter, frisør, hudpleie, helsetjenester. Kjøpesenterets spisesteder egner seg godt til arbeidslunsjer, og sosial aktivitet kan legges inn etter behov. Mer praktisk blir det ikke.

Alle de skisserte løsningene vil bidra til utvikling av levende bydeler, redusert transport, reduserte utslipp og gi liv og røre større deler av døgnet enn i dag. Vi har lite eller ingenting å takke pandemien for, men bevissthet om et nytt spennende marked for kortreiste kontorarbeidsplasser har det siste året gitt oss.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.