Innlegg: Økte priser presser bort bruk- og kast samfunnet

Når pandemien traff fryktet man en krise som ville medføre stor arbeidsledighet i byggenæringen, Norges største fastlandsnæring. Slik gikk det ikke. Hele byggenæringen har tjent gode penger og sørget for sysselsetting og verdiskaping i hele Norge.

I Hurdalsplattformen er målet økt grad av videreforedling av naturressurser i Norge. Dette for å gi merverdier ved flere sysselsatte og større eksportinntekter. Det er svært positivt at ny regjering vil bidra til industriell satsing basert på utnyttelse og foredling av grønne, norske råvarer og fornybart karbon. Norge avvirker kun 40 % av tilveksten av norsk skog, det gir vekstmuligheter for et allerede bærekraftig skogbruk i Norge. Dette i motsetning til Sverige som i dag utnytter hele 75% av tilveksten av svensk skog. Etterspørsel etter trelast i Europa, Kina og USA øker sterkt, det gir store muligheter for utvikling av treindustrien i Norge. Svenske produsenter eksporterer over 70 % av sine volum til andre markeder enn Norge, også på grunn av høyere betalingsvillighet internasjonalt. Treindustrien har vist gjennom flere banebrytende prosjekter at vi er verdensledende i byggeri og anlegg.

I tillegg er effektiviteten i norsk treindustri svært høy sammenlignet med våre konkurrenter. Kombinert med økt industrialisering av byggeriet knyttet til eksempelvis elementproduksjon og unik norsk ingeniørkompetanse, gir det uante muligheter. God ressursutnyttelse er helt avgjørende fremover. Økende knapphet på råvarer i verden, krav til å redusere avfallsmengden og økt ombruk er trender som gir markedsforutsetninger som må utnyttes i byggenæringen. Regjeringen vil føre en offensiv politikk for skogindustrien fordi det er god næringspolitikk, god distriktspolitikk og god klimapolitikk. Også forrige regjering pekte på skog- og trenæringen som en driver for grønn omstilling. I Hurdalsplattformen varsles krav for en storstilt satsing på overgangen til sirkulær økonomi hvor ombruk er sentralt. Nye bygg og anlegg skal bygges med klimavennlige materialer og designes for lavt energibruk og gjenbruk, samt krav om fossilfrie byggeplasser, heter det i ny regjeringserklæring.

Prisene på trelast ut fra produsent med moms utgjorde i august ca. kr 120 000,- for en enebolig på 160 m2 etter den sterke prisøkningen man har sett i 2021, dette basert på en undersøkelse utført av Treindustrien. I media ble det i en rekke oppslag hevdet at eneboligprisene har steget med kr 300-500 000,- på grunn av trelastprisene. Det viser at byggevarekjeder og boligprodusenter også har økt sin lønnsomhet som følge av prisstigning på trelast.

Økende priser på trelast er selvsagt negativt isolert sett fordi varene blir dyrere for sluttkunden. Det er også uheldig med plutselige prisendringer for de som har inngått kontrakter som ikke tar høyde for prisoppganger. Treindustrien er vant til prisreduksjoner flere ganger i året som følge av kampanjer hos byggevarekjedene. Det har vært lite støy rundt utfordringene prisnedgangene har skapt for arbeidsplasser og mangel på industriutvikling i Norge, sammenlignet med støyen som følge av prisoppganger det siste året. Presset på priser og prisstigning har også sider ved seg som er positive for vårt forbruksmønster preget av bruk og kast. Høyere priser tvinger oss alle til å sørge for lengre levetid på bygg ved å reparere og ombruke, fremfor å rive og kaste. Det gir en mer bærekraftig utvikling som til sist tjener alle.