Innlegg: Det grønne skiftet – hvorfor regulerer vi ikke ROT-markedet?

Det er helt rett da de aller fleste bygg som vil påvirke ressurs- og energibruken i årene fremover

allerede er bygd. Men så lenge dette ikke blir fulgt opp gjennom regelverksendringer vil ikke oppgradering av eksisterende bygningsmasse bidra i særlig grad til å redusere energibehovet og ressursbruken.

Konsernsjef Tore Rasmussen i NorDan gruppen stilte nylig i ett innlegg på Bygg.no spørsmål om hvorfor vi ikke vil ha bedre vinduer i Norge. Spørsmålet ble stilt med henvisning til tall fra Prognosesenteret, hvor det fremkommer at hele 600 000 vinduer montert i 2021 kun var levert med tolags glass. Rasmussen konstaterer at majoriteten av vinduer i rehabiliteringsprosjekter i Norge har tolags glass, mens myndighetskrav og standarder i Danmark, Sverige, Finland og EU legger opp til trelags glass.

Rasmussens spørsmål er betimelig, men enkelt å besvare. Så langt har myndighetene tilknyttet energikrav og ressursbruk unnlatt å regulere den delen av byggenæringen som omhandler eksisterende bygg. NorDan gruppens konsernsjef har helt rett når han skriver at begrepet "det grønne skiftet" kanskje er for stort og abstrakt når man kommer til oppussings- og rehabiliteringsprosjekter. Dessverre viser det seg at dette også gjelder for politikere og bygningsmyndighetene.

Byggmesterforbundet avga høringssvar til Stortinget på klimameldingen og anbefalte at man skjerper regelverket for arbeider på eksisterende bygg. Dette gjennom fokus på energieffektivisering, ombruk av bygg og materialer. Gjeldende tekniske krav er utskifting av vinduer og dører i oppvarmede bygninger en opplagt kandidat som må utløse krav til produkter. Skal man sikre oppfyllelse av tekniske krav og gode vurderinger tilknyttet ombruk, må det også innarbeides kvalifikasjonskrav til de som utfører arbeidene.

Innrammingen av kvalifikasjoner og tekniske krav må gjøres gjennom forskrift. Fra flere hold er det foreslått at dette gjøres gjennom en såkalt «rehab-TEK». Når Solbergregjeringen i 2021 fremmet forslag til endringer i Plan- og bygningsloven ble dette avist og begrunnet med at egen forskrift for eksisterende byggverk ville bli for komplisert og omfattende. Byggmesterforbundet kan ikke se at det det med avslaget fulgte en god begrunnelse for regjeringens konklusjon. For noen år tilbake gjennomførte DiBk en utredning av "Rehab-tek", men av ukjente årsaker ble dette lagt til side. En slik forskrift er gjeldende i Sverige for at man i det enkelte tiltak skal gjøre en begrunnet avveining knyttet til inngrep i eksisterende bygg, opp mot kravene gjeldende for nye bygg.

Under Boligprodusentenes Boligkonferanse 10. mai varslet statssekretær Nancy Charlotte Porsanger Anti, i Kommunal- og distriktsdepartementet at det nå arbeides med regler som skal bidra til mer ombruk. Det er positivt, men foreløpig er det grunn til å avvente nærmere detaljer før man kan vurdere om det er sammenheng mellom gode intensjoner og de tiltak som foreslås.

Skjerpede forskrifter fra og med TEK07 til någjeldende TEK har bidratt til at oppvarmingsbehovet i nye bygg er halvert i forhold til gjennomsnittlig energibehov til oppvarming i eksisterende bygningsmasse. Myndighetskravene har bidratt til produktutvikling for byggevarer og økt kompetanse hos de prosjekterende og utførende. Med henvisning til klimautfordringene i byggsektoren og fokus på eksisterende bygningsmasse for å nå klimamålene, vil regulatoriske grep gjeldende energieffektivisering og ressursbruk være hovedgrepet for å ta tak i dette.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.