Industriell byggenæring?

Som næring vil det alltid være noen strukturelle hindre som står i veien for industrialisering: Prosjektorientering og at hvert prosjekt har sine særegenheter mht. arkitektur, markedets behov, reguleringsplaner, tomter og geografi osv. Derfor vil vi i liten grad kunne klare økt standardisert produksjon i hele byggeriet. «BIM-fiseringen» i næringen og fokus på LEAN er viktige bidrag for mer optimale prosesser. Men vil dette monne? Jeg minner om byggingen av Empire State Building i 1930 som uten disse begrepene, dataverktøy og dagens verktøy ble reist på 410 dager.

Den største hindringen for industrialisering er manglende forutsigbarhet og langsiktighet i etterspørsel. Forholdet mellom ordrereserve og omsetning pr. år er normalt på 1-1 hos de store entreprenørene. Blant mindre aktører ofte lavere. Dette hindrer spesialisering hos de utførende, da man vil bli "enbent" og sårbar. Trenden hos de store entreprenørene er enda mer fleksibilitet i form av kjøp av underentrepriser og/eller innleie – ikke egne ansatte. Vil dette bidra positivt på industrialisering og produktivitet?

Disse strukturelle hindrene til tross – hvordan lykkes med å bli mer industriell?

En nærliggende løsning vil være ferdigproduserte varer med høyere foredlingsgrad, byggesett, komponenter og elementer. Industrien bør i enda større grad få mulighet til å komme med løsninger – levert og gjerne montert. Disse produktene vil industrien kunne produsere standardisert og mer sammensatt i et industrielt miljø der man har bedre kontroll på produktivitet og kvalitet.

For å oppnå større grad av industrialisering må andelen utførelse på byggeplass reduseres.

Næringen har store utfordringer med kompetent kapasitet på utførelse. Kapasiteten økes med arbeidsinnvandring – BNL kommer om kort tid med en rapport for utvikling på sammensetning av arbeidskraft som det er knyttet spenning til. Får vi også i fremtiden den kompetente kapasiteten som har bygget landet frem til de siste år? Utfordringene med arbeidsinnvandringen viser seg i øket behov for ledelse og styring på utførelse, kvalitet og HMS. I lys av dette – baserer vi byggeriene på en sviktende forutsetning? Der man tidligere hadde kontinuitet og industriell bygging basert på håndverkskultur, ser vi nå fraksjonering, innleie og flyktige kunde- og leverandørforhold.

For å bli bedre er det viktig å erkjenne hvor man er. Det kan synes som om vi fortsatt henger igjen med hvordan det var. Norsk byggevareindustri har en fot godt plantet der det skjer, fordi man har sett at det er viktig å «være ute". Det skal vi fortsette med, og oppfordringen til markedet er: utfordre oss til å levere mer – levert og montert for økt industrialisering.