Hvordan sikre mer effektiv jernbaneutbygging?

Vi registrerer også at mange jernbaneprosjekter er blitt betydelig dyrere enn opprinnelig planlagt. Det er flere grunner til det, men en av årsakene er nok at standarden på anleggene er blitt svært høye og trolig mer enn det som er nødvendig. Videre er det i liten grad tenkt gjenbruk noe som kunne gitt lavere kostnader. Det er en del strekninger som åpenbart er meget krevede å bygge ut, og som kanskje med hell kunne fungert videre i et langt perspektiv uten at dette er et vesentlig hinder i fremtidig trafikkavvikling.

Den nye Ringeriksbanen skal bygges av Nye Veier AS. Dette er en virksomhet som har funnet nye modeller både for prosjektutvelgelse og prosjektgjennomføring og har skapt en bedriftskultur preget av nysgjerrighet, åpenhet og evne til å tenke nytt. Det er nok mulig å skape de samme egenskapene hos Bane NOR, men det krever en ny rollefordeling hvor Bane NOR i stedet for å få bestillinger på konkrete strekninger fra Jernbanedirektoratet, må få krav til funksjon som kapasitet, frekvens, reisetid etc. Dette gir rom for å vurdere hvilke tiltak medføre største effekt i forhold til kostnader, og hvilke tiltak bør man la ligge fordi risiko og kostnadsbilde er for stort. Videre må man utvikle selve byggeprosessen med henblikk på en bedre dialog med aktørene og langt større vekt på forarbeid og forundersøkelser før bygging starter.

Bane NOR gjennomfører i dag prosjektene mens Jernbanedirektoratet er bestiller. Det finnes mye kapasitet og kompetanse i direktoratet. Likevel er det introdusert et kompliserende grensesnitt mellom virksomhetene. Dersom direktoratet hadde definert ønsket funksjon, det vi si ønsket kapasitet, frekvens og reisetid for passasjerer og gods, ville dette gi grunnlag for et helt annet oppdrag for Bane NOR. Dette vil gjøre rollefordelingen enklere og gjøre det mulig å etablere enhetlige kompetansemiljøer i begge foretakene. Et tankekors er dog at en slik bestillerfunksjon kunne være uavhengig av transportform, man kan tenke seg et trafikkdirektorat, som man f.eks. har etablert i Sverige.

Tiden er moden, ikke bare for å utvikle Bane NOR til en mer dynamisk virksomhet, men i særdeleshet å se grundig på hvilken rolle Jernbanedirektoratet skal ha i utviklingen av jernbanen i Norge. Det er åpenbart at samspillet mellom jernbaneinstitusjonene ikke fungerer etter hensikten. Det har både med struktur, rolleforståelse og ikke minst kultur å gjøre. Tiden er inne for å lære av erfaringer og skape noe nytt som evner å spille sammen med samfunnet på en konstruktiv måte.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatternes regning.