Hvordan kan vi bygge fremtidens veier grønne?

Etter nesten 20 års erfaring fra anleggsnæringen har jeg på nært hold sett hvordan miljø og bærekraft kun har blitt hensynstatt på et underordnet nivå i prosjektene. Jevnt over er både entreprenører og byggherrer mer opptatt av skadebegrensning enn av verdiskapning når det er snakk om miljø. Under Skanska Future Day i november i fjor, tok jeg til orde for at norske anleggsprosjekter bør ta i bruk kortreiste masser. Hvis man i et veiprosjekt driver ut enorme masser for å bygge en tunnel, eller sitter igjen med store overskuddsmasser etter sprengning av fjell, mener jeg det er selvsagt at disse massene i så stor grad som mulig bør gjenbrukes på stedet. Det sørgelige faktum er at man i de fleste prosjekter bruker millioner av kroner på å frakte massene bort til store deponier. Ikke bare koster det penger i form av dieselforbruk til transport, det medfører også store, unødvendige belastninger på miljøet i form av utslipp, og belaster nærmiljøet i form av økt tungtrafikk i det lokale trafikkbildet.

Hva skal til for å snu dette?

Hva skal til for at bærekraftige anleggsprosjekter skal bli like selvsagt i vår næring som bærekraftige prosjekter er innen næringsbyggsegmentet? Dette mener jeg må til:

1. Vi må ha foregangsprosjekter som viser mulighetsrommet, både miljømessig og økonomisk.
2. Vi må ha samferdselsmyndigheter som stiller høyere miljø- og bærekraftstandarder til fremtidens anleggsprosjekter, og som gjennom lokale og nasjonale planleggingsprosesser legger til rette for lokal bruk og deponering av masser.
3. Vi må ha nødvendig kompetanse på bærekraftig bygging i bransjen, både på byggherre- og entreprenørside, og vise vilje til å utnytte denne.
4. Vi må ha én, eller flere, miljøsertifiseringsordning(er) som tilbyr uavhengige tredjepartsvurderinger av miljø- og bærekraftaspektene i anleggsprosjekter.
5. Vi må ha et kompetent og velfungerende leverandørmarked som er bevisst sitt ansvar ift. bærekraftig samfunnsutvikling og miljø.

Politisk interesse

I et dobbeltsideoppslag i februar omtalte Dagens Næringsliv konseptet med gjenbruk av masser i anleggsprosjekter. NRK Østlandssendingen fulgte opp med en sak som ble sendt på NRK1 senere samme dag, der klima- og miljøminister Tine Sundtoft uttalte: «Vi bør lytte når næringslivet ønsker miljøkrav (…) De vet hvor skoen trykker (…).». Statens vegvesen skal, sammen med SINTEF Byggforsk, til Storbritannia for å studere hvordan de der praktiserer miljøsertifiseringsordningen for anlegg. Tematikken er altså satt på dagordenen, og veimyndighetene viser interesse.

Miljømessige og økonomiske besparelser

I Storbritannia innførte man i 2003 CEEQUAL, en miljøsertifiseringsordning for anleggsvirksomhet som har som mål å gjøre anleggsprosjektene mer bærekraftige. Gjennom mer enn ti års utstrakt bruk har CEEQUAL utviklet både metode og prosess til å bli en design-, klassifiserings- og sertifiseringsstandard for bærekraftig prosjektering og bygging av offentlige og private anleggsprosjekter. I Storbritannia er 486 anleggsprosjekter, til en samlet verdi av ca. NOK 233 mrd., per i dag blitt sertifisert eller er under sertifisering i henhold til ordningen. Skanska UK har gjennomført flere CEEQUAL-sertifiserte veiprosjekter, blant annet en parsell av motorveien M25, et OPS-prosjekt der Skanska er eier. Ved å miljøsertifisere parsellen på M25 oppnådde man en økonomisk besparelse for byggherre på 132 millioner amerikanske dollar. Det tilsvarer 8 % av den totale prosjektkostnaden. Man reduserte også karbonutslippene med 103.000 tonn, og det bundne karbonet med 27 %. I Skanska i Norge utdanner vi for tiden egne CEEQUAL-rådgivere, og vi drar nytte av den globale miljøkompetansen på anleggsfeltet som finnes hos våre søsterselskap i andre land.

Bærekraftig kompetansebygging

CEEQUAL er ikke en lettvint sertifiseringsordning som ved noen enkle grep gir byggherre og entreprenør en, på papiret, grønnere samvittighet. For å kvalifisere til et CEEQUAL-sertifikat må prosjektene både planlegges og gjennomføres i henhold til en rekke miljømessige og sosiale aspekter. Disse omfatter blant annet transport, biologisk mangfold, energiforbruk, CO2-utslipp, avfallshåndtering og naborelasjoner. En slik kompetanse bygges ikke over natten, men krever en tydelig retning og et langsiktig lederskap. Ikke minst er det nødvendig med en tett dialog og kompetanseutveksling mellom byggherrer og entreprenører i bransjen; begge parter må være godt kjent med grønne krav og mulighetsrom, og ha et genuint ønske om gjensidig å utfordre hverandre, slik at man i fellesskap kan drive bransjens satsning på bærekraft fremover.

La oss realisere ambisjonene

Er tiden moden for å realisere bærekraftige ambisjoner i anleggsbransjen her til lands? For meg og for Skanska er svaret på dette utvilsomt «ja». Fra Storbritannia har vi erfaring fra miljøsertifisering av anleggsprosjekter. I Norge uttaler veimyndighetene at de ønsker å lære mer om miljøsertifisering av veiprosjekter. Våre toppolitikere sier de er villige til å lytte til oss når vi ber om at de stiller strengere miljøkrav til prosjektene våre. I Skanska har vi kompetanse på miljøsertifisering, og viljen til å utnytte denne. Den uavhengige miljøsertifiseringsstandarden eksisterer allerede i form av CEEQUAL. La oss derfor gå sammen som næring og etablere et leverandørmarked som er både kompetent og velfungerende når det gjelder å planlegge, og gjennomføre, anleggsprosjekter i henhold til bærekraftige standarder.