Hva skal til for å lykkes med BIM?

Overordnet sett kan BIM forstås som en programvarebasert metode for planlegging og implementering av byggeprosjekter, som er basert på en digital bygnings- eller konstruksjonsmodell. Som all annen teknologi som skal anvendes i arbeidslivet, er måten den implementeres og tas i bruk minst like viktig som teknologien i seg selv. Dette bekreftes i forskningen vi har gjennomgått i form av 48 artikler publisert i 25 ulike journaler.

For det første viser forskningen at teknologisk mangfold er en sentral utfordring når BIM skal implementeres. Det finnes et stort utvalg av BIM-verktøy og bruksområder for ulike brukergrupper, og dette kan føre til utfordringer med interoperabilitet, altså teknologiens evne til å fungere sammen med andre systemer som allerede er i bruk i virksomhetene. Her ser vi at sektorstandarder for informasjonsdeling er utilstrekkelige eller ikke tilstrekkelig definert, noe som kan føre til at data som skal utveksles kan være lite kompatibelt med annen programvare når andre aktører eller disipliner arbeider med andre dataformater. Utfordringer med dataflyt har imidlertid ikke kun en teknologisk årsak. Uklare roller og ansvarsområder for dataflyt (data inn i modell) og oppdatering av data viser seg å begrense implementering og bruk av BIM. Løsningene på disse utfordringene er i stor grad knyttet til standardisering, datatilgang og prosesser for koordinering mellom disipliner.

Kunnskap og ferdigheter utgjør en annen kategori av faktorer med stor betydning for adopsjon- og implementering av BIM; både på individ-, gruppe-, organisasjons- og nettverksnivå. Trening, utdanning og BIM-ekspertise er blant faktorene som studiene ofte fremhever som viktige. Overordnet sett viser forskningen at implementeringsutfordringer kan ha sitt grunnlag i ansattes manglende kompetanse og ferdigheter i BIM, samt mangelfull opplæring og trening for ulike brukergrupper. Og motsatt; god kompetanse er en faktor som støtter implementeringsprosessen.

Anbefalte tiltak i forhold til økt adopsjon og bedre implementering av BIM inkluderer derfor kontinuerlig trening og læring, både på prosjektnivå og virksomhetsnivå. Her viser studier at tilgang på læringsprogrammer en nøkkelfaktorer for effektiv implementering av BIM. Andre forhold som kan bidra til økt læringskapasitet er kollegial støtte, individuell ferdighetsanalyse og fokus på læring av feil. Et annet tiltak som fremheves, spesielt i tilfeller med begrenset BIM-erfaring i utgangspunktet, er etablering av såkalte praksisfellesskap med deling av BIM-erfaring og gjensidig læring.

En tredje faktor kan knyttes til at BA-bransjen av mange karakteriseres som konservativ, preget av frykt for det ukjente og motstand mot endring av komfortable rutiner, kultur og struktur. Flere studier finner i denne sammenheng at ansattes og lederes holdninger, bevissthet og preferanser for arbeidsutførelse kan innebære utfordringer for implementering av BIM. Dette kan eksempelvis være byggeplassarbeideres motvilje til bruk av BIM-baserte koordineringsmøter ved bruk av skjerm på byggeplass og motstand mot endring fra 2D-skissepraksis til bruk av BIM-modeller. Også etter gjennomføring av treningsprogrammer kan motstand mot endring være en fremtredende barriere, noe som tyder på at økte ferdigheter og kunnskap om BIM ikke nødvendigvis fører til endring av ansattes holdninger eller fjerner endringsmotstand. Det kan også nevnes at en studie finner at BA-bransjen har en lite støttende kultur og at dette hindrer implementering av BIM. Slik kultur er ofte preget av fravær av målsetninger og teamorientering. På individnivå kan manglende intern motivasjon være en barriere, og dette har sammenheng med stor kompleksitet, opplevde ulemper, tidspress, og lite tillit til teknologi. Dette hindrer bruk av BIM og fører i stedet til prioritering av tradisjonelle tilnærminger til arbeid. Flere forskere mener derfor at en viktig komponent i arbeidet med implementering av BIM, er å bygge holdninger og bevissthet rundt behov og nytte av denne teknologien/metoden. Viktige forhold for å lykkes med dette kan være bruk av endringsagenter, tidlig brukerinvolvering, åpen kommunikasjon og informasjonsdeling.

Videre viser forskningen vi har gjennomgått at faktorer relatert til ledelsesinvolvering- og forpliktelse ofte fremheves som viktig for å lykkes med adopsjon og implementering av BIM. Flere studier finner at toppledelsesstøtte og effektivt/tydelig lederskap, samt krav fra eier eller klient angående bruk av BIM, er viktige forhold. Angående det siste punktet, anbefales det at styring og involvering av eier vektlegges i strategier for adopsjon og bruk av BIM. Det pekes også på at støtte fra toppledelse er viktig for å redusere betydningen av konkurrerende initiativer som adopsjonsbarriere. Felles for mange av studiene, er at forpliktelse fra ledelsen fremheves som kritisk for adopsjon og implementering av BIM ettersom «top-down» tilnærminger er viktig både for enkelte prosjekter og for virksomheter. Dette må imidlertid også følges opp med «bottom-up» tiltak, slik som trening av personell for å utføre spesifikke arbeidsprosesser. Videre viser forskning at ledelsesforpliktelse og trening har positiv sammenheng med integrering og nøyaktighet av modeller. Dersom ikke alle nøkkelaktører forplikter seg til BIM-baserte arbeidsprosesser, vil disiplinspesifikke modeller ikke bli delt, integrert og brukt i åpent samarbeid i prosjekter.

En femte faktor peker på at organisatoriske sider som endring av roller, ansvarsområder, prosesser, arbeidsflyt og beslutningsmyndighet kan påvirke adopsjon og implementering av BIM. Dette gjelder både internt i hver virksomhet og i prosjekter der mange virksomheter skal samhandle for å løse oppgaver. Eksempelvis beskrives implementeringsutfordringer som oppstår på grunn av ulike forventninger. På den ene siden kan det være forventninger om at BIM tilpasses nåværende og foretrukne måter å jobbe på, mens det også kan være forventninger og at BIM skal endre arbeidsprosesser i bransjen. I denne sammenheng viser flere studier at kontraktører opplever BIM som fordelaktig kun når de erfarer at systemet er tilpasset deres eksisterende arbeidspraksis. En konsekvens av dette er at ledere må skape gode betingelser for implementering ved å etablere motiv som er i tråd med brukeres forventninger (som ofte knyttes til umiddelbare fordeler). I tråd med dette argumenterer noen forskere for viktigheten av å involvere nøkkelaktører tidlig, samt fokusere på underleverandører, i implementeringsprosessen.

Den siste faktoren vi vil fremheve fra vår kunnskapsgjennomgang, er at juridisk usikkerhet er en utfordring for adopsjon og implementering av BIM, eksempelvis knyttet til eierskap av modeller og integrering av eiers perspektiv i design og konstruksjon. Dette er barrierer som kan knyttes til endringer og innføring av prosedyrer og aspekter relatert til kontrakter, standarder og lovgivning. Organisasjoner strever ofte med BIM-implementering på grunn av fravær av standardiserte arbeidsprosedyrer for BIM, eller uklare prosedyrer. Utfordringer oppstår dermed ved transformering og integrering av BIM-praksis i deres tradisjonelle prosesser. Her kan det også legges til at det er vanskelig å formulere tydelige krav i forhold til BIM-basert arbeidspraksis i innkjøpsdokumenter og kontrakter. Mangel på standardkontrakter for håndtering av ansvars-risikofordeling og BIM-eierskap, gjør at behovet for nye rammeverk og avklaringer av kontraktsmessige forhold mellom nøkkelaktører trekkes frem i mange studier. Det vises bl.a. til at kontraktsmessige begrensninger ved tradisjonelle innkjøpsmetoder skaper utfordringer for etablering av tett samarbeid og etablering av incentivsystemer som stimulerer ulike aktører til å ta et helhetsperspektiv på deres valg av løsninger og arbeid. Dette viser at tradisjonelle kontrakter beskytter individualisme til fordel for «best-for-prosjekt-tankegang». En anbefaling er av denne grunn å ta i bruk samarbeidsbaserte kontrakter mellom flere aktører. Når BIM brukes sammen med samarbeidsbaserte innkjøpsstrategier (eks. allianse, integrert prosjektleveranse, privat-offentlig samarbeid) øker sannsynligheten for leveranse av en multidimensjonal modell som passer til bygg/anleggsforvaltning. Relatert til dette argumenterer en studie for at det må gjøres avveininger mellom på den ene siden å stille krav til funksjon og kvalitet og derigjennom fremme endring, og på den andre siden fremme endring ved å kreve BIM. Disse forskerne hevder at det er behov for utvikling av mer kunnskap om BIM for å kunne bedre forstå hvordan dette kan håndteres i det formelle relasjonsarbeidet.

Oppsummert kan vi konkludere med at det ikke er etablert standardiserte eller omforente rammeverk for implementering og bruk av BIM. Det er også usikkert om et slikt rammeverk vil være realistisk og fordelaktig. Bransjens mangfold og prosjektenes kompleksitet tilsier at det alltid vil være behov for en viss grad av «skreddersøm» og tilpasning til prosjekters behov og kjennetegn. Forskningslitteraturen er imidlertid tydelig på at det er behov for å i større grad vektlegge organisatoriske og sosiale forhold for å lykkes med adopsjon, implementering og bruk av BIM. Nødvendige betingelser inkluderer blant annet en støttende sosial atmosfære som legger til rette for tett samarbeid og erfaringsdeling mellom ulike aktører, så vel som god lederstøtte og forankring. Det er dermed behov for økt oppmerksomhet på «de myke» sidene ved implementeringsprosessen, til fordel for et utelukkende fokus på teknologiske forhold. Det betyr også at det er behov for deling av kunnskap og utvikling av felles forståelse av organisatoriske forhold ved BIM.

Jon Sandnes, inntil nylig leder for BNL, har i flere sammenhenger uttalt at «vi må digitalisere sammen – ikke hver for oss!». I dette ligger en klar erkjennelse og støtte til hovedfunnene fra forskningen, nemlig at bransjen i fellesskap må arbeide med utvikling av gode organisatoriske rammebetingelser for adopsjon, implementering og bruk av BIM.

Utarbeidelsen av notatet er finansiert av Statnett og Lyse Elnett.

Les hele rapporten her

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.