Hjem kjære hjem

Og den tiden har vi brukt godt. Malerkostene er slitte og tomlene kanskje blå? Stua har kanskje fått en ny farge eller kontoret nytt panel? I hvert fall har vi pusset opp som aldri før. Det viser statistikken over hva vi har brukt penger på i denne tiden.

Mer tid i hjemmet

Verden rundt oss har gitt en ukoselig innpakning av livene våre siden mars 2020. Men boligene har vært vår trygge havn, og for mange i tillegg fungert som kontor og skole. Med hjemmekontor har vi fått mer tid til disposisjon i boligen. Reisevei i rushtiden er erstattet med å gå en trapp opp eller ned til hjemmekontoret. I tillegg har vi droppet utenlandsturer og lange reiser. Det har gitt oss mer penger til disposisjon for andre gjøremål. Og vi har brukt tiden og pengene på hjemmet vårt. I hvert fall de som er så heldige å eie sin egen bolig.

Vedlikehold og verdistigning

Mange satte opp julelys i boligen tidligere enn noensinne, og de lyser fremdeles. I tillegg ble det kjøpt et utelys eller to mer enn i 2019. Vi søker trøst og hygge i boligen, og pynter den ekstra. Uttrykket «har du tatt for mye Møllers Tran?» passer godt på mange måter nå. Både fordi flere av oss tar tran da det sies at det er med på å minske faren for å få covid-19. Men også julelyspyntingen av husene fikk en ekstra dose Møllers Tran i fjor. Det blinket i hvitt, blått, grønt og rødt i hytt og pine. Kanskje til og med til sjenanse for deg som nabo. Men vi trengte flere lysglimt i avslutningen av 2020, bokstavelig talt.

Pynting av boliger gjør det triveligere, men oppussing og vedlikehold øker også verdien på boligen for oss som er så heldige å eie boligen selv. Det penser meg inn på betydningen av å eie sin egen bolig. 80 prosent av nordmenn gjør det - en langt høyere andel enn i våre naboland Sverige og Danmark. Å eie sin egen bolig gir trygghet, uavhengighet og velferd.

Flere må få bli boligeiere

Men også i Norge har høy boligprisvekst, lav boligbygging og strengere utlånsregler, gjort det mer krevende å etablere seg i eiemarkedet. I dag møter både single førstegangsetablerere og nyskilte et langt mer krevende førstetrinn. Vi kan ikke ha det slik i Norge at du må ha en kjæreste eller hjelp fra foreldrene for å ha råd til egen bolig i de største byene der boligprisene er høyest. En av fem bor alene, det er altså nesten 1 million aleneboende i Norge.

Boligformuen utgjør den største delen av formuen til folk flest i Norge. Tilsammen utgjør boligverdiene i dag i overkant av 70 prosent av bruttoformuen, mens den var 60 prosent i 1995. Boligformuen er jevnere fordelt enn annen formue. Den norske modellen der vi eier våre egne boliger er derfor med på å redusere ulikhetene i landet vårt.

Boligbygging er svaret på mye

Boligprisene må være realistiske for flere. For å få til det må vi ha bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel av boliger. I pressområdene må det bygges mer for å stagge boligprisveksten.

For å bygge flere boliger må kommunene planlegge og regulere mer, og i et hurtigere tempo. Kommunalt byråkrati må gi gass, ikke bremse eller ta omveier.

Boligbyggelag rundt om i landet har utviklet nye modeller med mål om å få flere unge og enslige til å eie egen bolig. Modellene er ulike både i navn og innhold, men hensikten er lik: Du leier hele eller deler av din egen bolig som du på sikt kan kjøpe selv. Eller med OBOS Deleie hvor du selv velger hvor stor eierandel som passer deg, minimum 50 prosent.

Bærekraftig boligpolitikk

Året 2020 har virkelig satt boligens betydning på dagsorden i et bredt perspektiv. La oss ta det med videre inn i 2021 og sørge for at flere får mulighet til å eie sin egen bolig. For hvis flere eier sitt eget hjem, blir boligene også bedre vedlikeholdt, flere får ta del i verdiøkningen og vi reduserer økonomiske og sosiale forskjeller. Dette er bærekraftig boligpolitikk som passer som hånd i hanske inn i FNs tre bærekraftpilarer: miljø, økonomi og sosial bærekraft. Verdien av å eie vårt eget hjem rommer så uendelig mye.