Gråter for feil mor

Mesterhus’ kjededirektør, Karl Arne Jespersen, mener at myndighetenes knutepunktstrategi nå har gått for langt, og at dette bidrar til at det blir bygd færre småhus i mindre sentrale strøk (bygg.no 28. nov 2019). Tilsvarende hevder OBOS, ved sjeføkonom Sissel Monsvold, i en kronikk i OBOS-bladet 8/2019, at knutepunktstrategien har blitt dratt vel langt og at den ikke harmonerer med folks boligønsker. Flere aktører i byggenæringen sliter med fallende aktivitet i småhusmarkedet og Mesterhus’ eier, Mestergruppen, og OBOS (som eier Block Watne) står for en vesentlig del av byggingen av eneboliger og småhus her i landet.

BNL-sjef Jon Sandnes uttrykker også bekymring for at redusert småhusbygging vil ramme små- og mellomstore bedrifter i byggenæringen. Dette er en legitim og relevant bekymring, for ham. Spørsmålet er imidlertid hvor stor vekt myndighetene skal legge på dette. Noen ganger må vi tåle at dagens tradisjonelle løsninger ikke er fasit for fremtiden. Det vi trenger nå er vel først og fremst omstilling i en mer bærekraftig retning, ikke å holde fast på det gamle.

Byggenæringen er vant til at etterspørselen går i sykluser, og at ressurser og mennesker til tider må omfordeles. Jeg er derfor trygg på at næringen vil tilpasse seg en nedgang i småhusbyggingen på en god og fremtidsrettet måte.

Knutepunktutvikling
Bane NOR Eiendom er en av Norges største eiendoms- og knutepunktutviklere, og det legges ikke skjul på at dagens sterke satsing på knutepunktutvikling er fordelaktig for Bane NOR Eiendom. Som statseid aktør og del av jernbanefamilien, er vi også svært opptatt av å bidra til en miljøvennlig og bærekraftig samfunnsutvikling.

Vi har fått hjelp av Transportøkonomisk Institutt (TØI) til å regne på miljøeffektene av knutepunktutvikling, helt konkret for Bjørvika-utviklingen sentralt i Oslo. Resultatene viser at hver arbeidsplass som etableres ved knutepunkt heller enn spredt rundt i byen, bidrar til en årlig reduksjon i samfunnets CO2-utslipp tilsvarende fire flyturer Oslo-Bergen. Miljøeffektene oppnås først og fremst fordi knutepunkt har enkel tilgang til kollektivtransport og et begrenset tilbud av parkeringsplasser. Dette stimulerer langt flere arbeidstakere til å reise kollektivt eller sykle/gå til jobben.

Tilsvarende er det positivt for miljøet å etablere flere boliger ved knutepunkt. Folk som bor sentralt har mindre parkeringsplasser og kjører naturlig nok mindre bil enn folk som bor usentralt. De foretar flere av sine reiser, både jobb- og fritidsrelaterte, med miljøvennlig kollektivtransport, sykkel og gange.

God arealutnyttelse
Det å bygge arbeidsplasser og boliger ved knutepunkt, har flere fordeler enn å skape vekst i kollektivtransporten. Ved knutepunkt utnytter vi nemlig allerede nedbygde landområder, og dermed reduseres behovet for å ta i bruk urørt natur og matjord andre steder.

I min ungdomstid i en nabokommune til Oslo, minnes jeg skog, åkre, fasaner, grønnspett og sågar grevling, rådyr og elg. Nå er alt dette byttet ut med småhus i gresskledde hager. Som birøkter på si, vet jeg at gresslagte villahager er som ørken for biene. For det biologiske mangfoldet og lokale arter er gressplener en katastrofe.

I 2019 offentliggjorde FN studier som viste at nedbygging av jordressurser er en vel så stor trussel for klimaet som CO2-utslipp. Utviklingen er den samme over hele verden. Vi forbruker stadig mer natur, og stadig mer matjord bygges ned.

Småhusbebyggelser etableres vanligvis et stykke unna knutepunkt. De som flytter til slike områder, vil derfor ofte være mer avhengig av bil for å få hverdagslogistikken til å gå opp. Og selv om det er positivt at bilparken er i ferd med å elektrifiseres, kommer vi ikke utenom at biltransport tar relativt stor plass. Ny småhusbebyggelse betyr altså mer vei, og ytterligere nedbygging av natur.

Fun fact: En dobbeltsporet jernbane har større transportkapasitet enn seks firefelts motorveier, og bruker kun 1/10 av landarealet.

Monsvold har et poeng når hun påpeker at kvadratmeterprisen for sentrale leiligheter er langt høyere enn for landlige småhus, og at mange ikke har råd til å bo ved knutepunkt. Slik jeg ser det, kommer dette av at etterspørselen etter sentrale boliger har skutt i været, uten at tilbudet har økt tilsvarende. Når myndighetene nå legger opp til økt boligbygging ved knutepunkt og redusert bygging i mindre sentrale strøk, vil skjevheten mellom tilbud og etterspørsel jevne seg ut, og forhåpentligvis vil også prisene gjøre det.

Istedenfor å bygge ut helt nye boligfelt med småhus, kan det argumenteres for å fortette allerede etablerte småhusområder. Dette er imidlertid en krevende «idrett» som ofte skaper nabokonflikter og krever uforholdsmessig mye tid og ressurser. Min erfaring er at det er enklere å lykkes med store, sentrale utviklingsprosjekter enn tvungen eplehageutbygging.

Når vi kan spare urørt natur og matjord og samtidig redusere CO2-utslippet ved å bygge flere arbeidsplasser og boliger ved knutepunkt, så er valget enkelt for meg. Jeg er glad for at myndighetene ser det samme bildet av moder jords tilstand og satser på knutepunktutvikling.