Frykt ikke skjeggkreet

Det begynner å ligne på hysteri. Boligkjøpere stevner selgere med krav om store prisavslag. Og rettsapparatet må gripe inn for å dømme i en stadig striere strøm av tvister. Alt på grunn av et helt harmløst insekt som verken skader mennesker eller boliger. Den raske utbredelsen av skjeggkreet stiller oss overfor et viktig spørsmål: Vil vi virkelig åpne for en rettstilstand der selgere av boliger risikerer å tape hundretusenvis av kroner på grunn av ren og skjær panikk?

Slik kan det iallfall se ut. I 2016 og 2017 har tingretten felt hammeren i flere saker med det vesle insektet i sentrum. Resultatet har i flere tilfeller blitt svimlende prisavslag. I 2016 ble en kjøper tilkjent prisavslag tilsvarende 22 % av boligens verdi på grunn av skjeggkre. Flere andre dommer legger listen på mellom 10 og 15 % prisavslag, noen ganger med erstatningsbeløp på toppen. Boligforsikringsselskapet Protector varsler at de bokfører et tap på 146 millioner kroner som følge av det ufarlige insektet.

Å kjøpe og selge bolig er de viktigste økonomiske valgene vi gjør i løpet av livet. Det er ikke rart vi bekymrer oss. Et dårlig kjøp kan koste dyrt, både i tid og penger. Et mislykket salg svir lenge. Særlig om resultatet er tvister og konflikter som tas helt til domstolene. Det er all grunn til å be både kjøpere og selgere være påpasselige. Et omfattende og stadig strengere regelverk stiller høye krav, særlig til boligselgere. Slik skal det også være.

Men når store penger og sterke følelser er i sving, er det ingen grunn til å la seg jage opp av problemer som ikke er reelle – og som vi vanskelig kan gjøre noe med.

For selv om Folkehelseinstituttet slår fast at skjeggkreet er harmløst og at det påfører minimal skade på boliger, er det én negativ egenskap ved det vesle insektet som det er vanskelig å se bort fra: Det sprer seg i rekordfart.

Skjeggkre er altetende, og selv små mengder brødsmuler, mel, matrester, døde insekter eller andre organiske materialer vil være tilstrekkelig til å holde liv i en bestand. Men god rengjøring er likevel ikke tilstrekkelig til å holde skjeggkre borte. Skjeggkre kan også overleve på enkle materialer som papir og tapet.

Skjeggkreet ble oppdaget i Norge i 2013 og har i løpet av kort tid spredd seg over store deler av landet. Ekspertmiljøet i Mycoteam anslår at skjeggkre om fire år vil forekomme i halvparten av alle moderne bygninger – hvis utviklingen fortsetter i samme tempo som nå. Og med videre spredning er det trolig at skjeggkreet ikke lenge etter vil forekomme i tre fjerdedeler av den moderne norske boligmassen.

I en slik situasjon kan vi ikke fortsette å tilkjenne prisavslag og erstatningssummer som beløper seg til flere hundre tusen kroner til boligkjøpere som reagerer på et insekt de fleste nye boliger vil måtte leve med. Det er tid for edruelighet.

Skjeggkreet finnes ikke naturlig i norsk natur, og er derfor avhengig av å bli transportert inn i boliger av mennesker via flyttelass og annet. Å helt forebygge forekomster av skjeggkre er nær umulig. Det ufarlige insektet kan snike seg inn via alt fra dagligvarer, pappesker, bagasje, vesker, loppisvarer, emballasje fra netthandel, post og mye mer.

Skjeggkreet kommer med andre ord til å bli en kjent skapning i norske boliger om kort tid – og hos mange, en fast beboer. Det må vi dessverre bare leve med. Men det er ingen grunn til panikk. Vi er alle vant med fluer i boligene. Alle undersøkelser til nå tilsier at skjeggkreet heller ikke utgjør en trussel mot bolig og beboere.

Det er ikke krise og ingen grunn til å få panikk. Skjeggkreene er rett nok vanskelige å forhindre og fjerne, men de er harmløse. Enkle grep kan også kontrollere bestanden. Hyggelig er det kanskje ikke, men det er en husgjest vi bare må venne oss til å leve med.