Fra inneklima til trivsel: Vi må heve ambisjonsnivået

Hva slags bygning er det og hva skal den brukes til? Dette er typiske spørsmål for den nordiske arkitektur som er verdensberømt for å integrere form og funksjon, ikke minst når det kommer til inneklima (lyd, luft, lys) og skape løsninger som fungerer optimalt og som er estetiske.

Men holder det at vi er flinke på inneklimadesign? Burde ikke ambisjonsnivået vårt være høyere? I dag får arkitekter grovt sagt betaling for å levere tegninger til en bygning som settes opp i henhold til kravene i BR18, samt eventuelt en standard som DGNB, LEED eller BREEAM. Det betyr at fokuset ligger på å levere design som lever opp til de tekniske kravene og spesifikasjonene, og kan bestå de beskrevne testene.

Ideelt sett ville man også bli vurdert på den positive innvirkningen som bygget fremover får for selve brukeren. Et eksempel er læringsklimaets effekt på studentene. I dag er det sjelden fokus på hva som skjer i bygningen etter avleveringen. Eller rettere sagt: det er fokus på dette når det kommer til energi, men ikke når det for eksempel gjelder utviklingen i trivsel og helse når brukeren bruker bygningen gjennom mange år. Det er parametere som er tett knyttet til lyd, lys og luft, men som også påvirkes av mulighetene for adgang til grønn natur, lokalenes fleksibilitet og gåavstand mellom funksjoner i bygget.

Her kan jeg ikke la være med å nevne den relativt nye byggestandarden WELL som fokuserer på menneskers helse i blant annet skoler og kontorer. WELL ble lansert i USA i 2014 og integrerer vitenskapelig forskning innenfor miljømessige helseaspekter, atferd og demografi med førende praksiser i bygningsdesign og ledelse.

På den måten har man skapt et verktøy som ikke bare setter fokus på selve designet av bygningen, men også hvordan man over tid interagerer med brukerne og kan aktivt fungere som en ramme for en sunn tilværelse hvor brukerne trives. Mot slutten av juli i år var det 3431 prosjekter i 55 land verden rundt som var registrert i gang med å bruke WELL. I Norge er det enda ikke et eneste WELL prosjekt som er registrert. Det er kun et fåtall som har ambisjoner om å bli det.

Her er det naturligvis viktig å skyte inn at flere av konseptene har et typisk nordamerikansk preg og kan ikke bare overføres 1:1 til en skandinavisk tilværelse og byggekultur. Det er også viktig å understreke at WELL hverken vil eller skal erstatte bygningsreglementet eller andre miljø- og bærekraftorienterte sertifiseringer.

Men den tilføyer noen viktige aspekter og kan derfor fungere som et vesentlig supplement som går hånd i hånd med andre. Samtidig representerer WELL fremtidens tankegang. For eksempel har forskningen de siste årene dokumentert klare sammenhenger mellom trivsel på arbeidsplassen og blant annet økt produktivitet, lavere stressnivå og mindre sykefravær. Det er faktorer som kan ses direkte på bunnlinjen. Og med tanke på at 90 % av omkostningene til en bygning er medarbeiderrelatert så er det ikke småbeløp vi snakker om.

Er det ikke på tide at vi jobber mer proaktivt med design og arkitektur? Jo, i høy grad! Men det krever at vi ser ut over BR18 og hever ambisjonsnivået vårt. Her kan relevante konsepter fra WELL brukes som redskaper til å sette noen tanker og prosesser i gang, så vi i høyere grad fremmer helsefremmende bygg. Som samfunn har vi ikke råd til å la være.