Forslag til ny anskaffelseslov fremlagt for Stortinget

Bakgrunnen for lovproposisjonen er tre nye EU-direktiver om offentlige anskaffelser, Forenklingsutvalgets forslag til endringer i det særnorske regelverket og endringer i håndhevelsesreglene. Lovforslaget følger i stor grad departementets høringsforslag fra mars i fjor, men med enkelte endringer basert på høringsinstansenes syn. Arbeidet med forskriftene pågår fortsatt.

De grunnleggende prinsippene og formålsparagrafen

Konkurranse, likebehandling, gjennomsiktighet, forutberegnelighet og etterprøvbarhet er de grunnleggende prinsippene i regelverket. Kravene overlapper dels hverandre, noe departementet uttaler å ville rydde opp i ved å liste opp prinsippene i en kortversjon av dagens § 5. Gjennomsiktighet går i tillegg ut, og inn kommer forholdsmessighet, som i dag kun står i forskriftene.

Departementet ønsker også å klargjøre lovens formål, og begrenser formålsangivelsen i § 1 til effektiv bruk av samfunnets ressurser og at det offentlige skal opptre med integritet.

Skjerpede krav til etiske innkjøp

Den nye loven vil stille større krav til oppfølging av miljø, grunnleggende menneskerettigheter og andre samfunnshensyn. Oppdragsgivere skal innrette sine innkjøp slik at skadelig miljøpåvirkning reduseres og klimavennlige løsninger fremmes, og det stilles også krav til rutiner for å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Samfunnshensyn skal vektlegges både i overordnet strategi og i de enkelte ledd av anskaffelsesprosessen.

Regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet er fulgt opp i forslaget gjennom en forskriftshjemmel om plikt for oppdragsgivere til å stille krav om begrensninger i antall ledd i leverandørkjeden. Det er også gitt forskriftshjemmel for sikring av lønns- og arbeidsvilkår.

Krav til bruk av lærlinger

Det innføres obligatorisk krav om tilknytning til lærlingeordning i bransjer med særlig behov for læreplasser. Kravet vil få nærmere utforming i forskrift, men etter lovforslaget vil oppdragsgivere som er omfattet av pålegget, også være forpliktet til å bruke lærlinger ved selve utførelsen av kontrakten.

Gebyradgang til KOFA

KOFAs kompetanse til å ilegge overtredelsesgebyr ved ulovlige direkte anskaffelser gjeninnføres. Taket for gebyret på 15 % av anskaffelsens verdi er videreført fra gjeldende lov. I motsetning til tidligere er det kun unntaksvis at KOFA nå kan la være å ilegge gebyr, dersom det først anses å foreligge en ulovlig direkte anskaffelse. Det tidligere forslaget om at KOFA skal få søksmålskompetanse og bringe saker inn for domstolene, er imidlertid foreløpig lagt på is.

Lovens virkeområde

Loven utvides til også å gjelde tjenestekonsesjonskontrakter, som per i dag er unntatt fra regelverket. Departementet uttaler i lovforslaget at det skal ryddes opp fra dagens løsning når det gjelder unntak, hvor det i noen tilfeller er uklart når en kontrakt faller utenfor både lov og forskrift og når den bare unntas fra forskriftene. Unntakene fra regelverket skal imidlertid plasseres i forskriftene.

Forskriftene gjenstår

En viktig del av gjennomføringen av de tre EU-direktivene og oppfølgingen av Forenklingsutvalgets forslag vil skje gjennom nye anskaffelsesforskrifter. Disse har vært på høring, men arbeidet med oppfølgingen av høringsinnspillene er ikke avsluttet. Departementet har derfor valgt å kommentere hovedtrekkene i forskriftene i det fremlagte lovforslaget, og det gjenstår med det en rekke spørsmål om hvordan det endelige regelverket vil se ut.

Forhandlingsforbudet varsles opphevet under EØS-terskelverdiene

Blant endringene det har vært stor debatt om, er den generelle forhandlingsadgangen for anskaffelser under EØS-terskelverdiene, dvs. 1/1,55 millioner kroner for varer og tjenester og 39 millioner kroner for bygg- og anleggsanskaffelser. I tråd med tidligere signaler varsler departementet at forhandlingsforbudet oppheves, og at det blir opp til oppdragsgiver å velge om det skal forhandles etter tilbudsfristens utløp. Det uttales at oppdragsgiver skal kunne velge å enten gjøre avklaringer av uklare tilbud – eller velge å forhandle – men at utvelgelsen da skal gjøres på bakgrunn av tildelingskriteriene. Departementet uttaler det kan komme krav til hvilke opplysninger oppdragsgiver må gi i konkurransegrunnlaget og i prosessen, og også til gjennomføringen av forhandlingene.