Fornyelse i revers

I fjor sommer ba Stortinget regjeringen å sette et mål om å redusere energibruken i eksisterende bygg med 10 TWh. Dette er ambisiøst og svært krevende å få til. Statens viktigste organ for å bistå og stimulere til økt energi­effektivisering er ENOVA. Ved inngangen til 2017 fikk ENOVA et nytt 4-årsmandat gjennom sin avtale med Olje- og energidepartementet. Her står det ingenting om sparing av 10 TWh i bygningsmassen generelt eller i boligmassen spesielt. Det står i det hele tatt intet om at det er viktig for ENOVA å bidra til økt energieffektivisering i boligsektoren. Det er vanskelig å tolke dette på annen måte enn at regjeringen mener og tror at målet om reduksjon på 10 TWh i bygningsmassen skal kunne nås uten særlig hjelp fra ENOVA. Det tror ikke NBBL.

Enøk i blokker og rekkehus
Spesielt vanskelig vil det bli å få til vesentlige resultater i den konsentrerte bebyggelse i form av blokker og rekkehus. Disse boligene utgjør omtrent 1/3 av alle boliger i Norge. Å få tilstrekkelig oppslutning fra beboerne til store og kostbare investeringer i borettslag og sameier er ikke lett. Samtidig vet vi at ved å legge til rette for energiøkonomiske tiltak i disse boligbyggene, vil det gi resultater i større grad enn i tilsvarende tiltak i eneboliger.

Eldre boligblokker og rekkehus har stort potensial for energieffektivisering ved etterisolering og nye energisystemer. Utfordringene er at innsparingen på kort sikt er liten sett i forhold til det tiltakene koster. Skal det ambisiøse målet om en reduksjon på 10 TWh nås er det nødvendig at det gis noen offentlige stimulanser som kan bidra til en positiv og aktiv holdning fra sameier og borettslag.

Boligblokkene har store tak- og fasadeflater som ligger godt til rette for å produsere solenergi på. Dagens stimulanser for solenergi og andre energitiltak gjennom ENOVA er dessverre ikke i gode nok, og er i liten grad tilpasset situasjonen til borettslag og sameier. Regjeringen hadde mulighet til å rette opp dette i den nye ENOVA-avtalen, men gjorde det ikke.

Heis i blokker
Mange eldre bor i blokker som ikke har heis. Det betyr at de ikke kan bli boende hjemme når de får behov for en tilgjengelig bolig. Resultatet blir at flere enn nødvendig må flytte til sykehjem eller annen institusjon. Det politiske målet er derimot at flest mulig skal bli boende lengst mulig i egen bolig og få den hjelp de trenger der. Etterinnstallering av heis i eldre blokker vil øke muligheten for dette, og det er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Likevel ble tilskuddsmidler til etterinnstallering av heis redusert i statsbudsjett for 2017, til tross for at søknad om støttemidler i fjor steg til det dobbelte av bevilget beløp.

Kraftløs satsing
Politiske mål og offentlige stimuleringsordninger må henge sammen for å få den virkningen man ønsker. Når det gjelder mål om å ruste opp eksisterende borettslag og sameier for å møte krav om lavere energiforbruk og bedre tilgjengelighet for en aldrende befolkning, henger ikke mål og tiltak godt nok sammen. Og verre: Det kan synes som om regjeringen har valgt å gå bakover.