For flink for byggenæringen

Reportasjen bekrefter rådende holdninger og drivkrefter i det norske samfunn i forhold til arbeidslivets behov for kvalifisert arbeidskraft, jobbmuligheter for nye generasjoner og den grunnleggende undervurdering av yrkesfagenes innhold som ligger sementert i norsk skolevesen og hos utdanningsmyndighetene. Det siste er så alvorlig at det er grunn til å stille spørsmål om undervisningssektoren bør fratas oppgaven med å veilede elever for deres fremtidige yrkesvalg.

Når det snakkes om samfunnsendringer og trendskifter kommer ofte spørsmålet opp; Når begynte det og hva var årsaken? I denne saken, som i de fleste andre, er det ikke ett tidspunkt eller en konkret hendelse, men noen knagger å henge det på er mulig å fremvise.

I overgangen mellom 1980 og 1990-tallet var det store og negative omveltninger i norsk økonomi. En utfordring som følge av dette var høy ungdomsledighet som det var bred enighet om å ta tak i. Samtidig gjennomførte man store endringer i utdanningssystemet innenfor yrkesfag. Elevene fikk gjennom Reform 94 rettigheter til å sluttføre utdanningen og mulighet til å gå videre etter endt yrkesfagutdanning. Det i seg selv er endringer som de fleste vil slutte seg til, men utfordringen var at yrkesfagutdanningen ble innrettet slik at den ble mer teoritung innenfor områder som ikke var direkte tilknyttet det faglige. Videre ble den tidligere vekslingen i hele utdanningsløpet mellom fagteori og det praktiske, kraftig nedtonet. I 2005 kom det nok en reform under navnet "Kunnskapsløftet" og som i yrkesfagmiljøene raskt ble omdøpt til "Kunnskapssnøftet". Det er vanskelig å forstå at man etter erfaringene med Reform94 og en positiv utvikling i arbeidsmarkedet, i 2005 ytterligere forsterket nedtoningene av fokus på praksis og fagteori. Konklusjonen på Reform94 og Reform2005 er at det fra den delen av arbeidslivet som har nærhet til yrkesfagene, oppleves at det var viktigere å kunne tilegne seg allmennteori for å gå videre, enn fagteori og praktiske ferdigheter i de fagene man har søkt utdanning til. Dette bidro selvsagt til at yrkesfagutdanningen fikk dårlig renommé, søkningen til fagene falt og frafallet i utdanningsløpet ble stort.

I årene etter var det mye diskusjoner om den negative utviklingen og daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen la i mars 2013 frem stortingsmeldingen "På rett vei". Denne tok tak i mye av de utfordringene som lå på bordet etter Reform 94 og Kunnskapsløftet. "På rett vei" fikk bred støtte i Stortinget, men led den skjebne som ofte rammer stortingsmeldinger da den ble liggende i en skuff og dessverre er bare enkeltelementer senere fulgt opp.

Et annet bidrag til trendskifte som har utfordret yrkesfagenes renommé` og interessen til å søke yrkesfag, er arbeidsinnvandringen. Den har i hovedsak vært ett gode, men det er åpenbart at den i byggenæringen utfordret læringsarenaen for elevene. Dette grunnet ett for stort innslag av ukvalifiserte arbeidstakere og også med tilhørende språk-, arbeidsmiljø- og seriøsitetsutfordringer.

Mange snakker om hva vi skal leve av etter oljen. Ett av svarene er at oljen og gass selvsagt aldri har vært viktigere enn humankapitalen. Inntektene fra sektoren har vært ett gode og gitt oss alle en fantastisk velstandsutvikling, men det har også bidratt til å skjule den store utfordringen vi har i Norge ved at andelen yrkesaktive i yrkesaktiv alder har falt. Statistikere kaller den for Norges farligste kurve og langt viktigere enn å følge statistikken for kunstig lave ledighetstall. Det er all grunn til å gi problemstillingen stor oppmerksomhet. Kurven underbygger også det faktum at vi har økende utfordringer med strukturledighet. Det ved at vi har behov for arbeidskraft i mange bransjer både i offentlig og privat sektor, samtidig som de ledige har manglende eller feil kvalifikasjoner. Utfordringen i dette er at man, i tillegg til at folk i slutten av 50-årene anses å ha "gått ut på dato", har fått en skremmende høy ungdomsledighet.

Hvert år leser man utallige oppslag på sosiale medier om lærlinger i byggfagene som består svenneprøve. Da vanker det kake og bildende viser ofte den nye fagarbeideren omkranset av representanter fra lærebedrift, svenneprøvenemd og opplæringskontor. Disse ungdommene behøver ikke bekymre seg for å havne i ledighetskøen. De har valgt yrke med gode jobbmuligheter hvor utfordringen fremover er voksende etterspørsel etter deres kvalifikasjoner.

Vi heier på Martine som har en enda viktigere egenskap i bagasjen enn gode karakter fra ungdomsskolen, nemlig evnen til selvstendig tenkning og mot til å ta egne valg. Hun vil i årene fremover bli en stor ressurs for byggenæringen og norsk arbeidsliv.