Filipstad en unik bydel i verden eller en ordinær bydel i Oslo?

Her bør det legges til rette for utvikling av en unik bydel som vil bli lagt merke til langt utover landets grenser. Den bør være så eksepsjonell i sin form, innhold og bærekraft at den vil kunne tiltrekke seg internasjonal oppmerksomhet - ikke bare som en ordinær bydel i Oslo, men som en unik bydel i verden.

Oslo har en siste mulighet med Filipstad som det siste sjønære utviklingsområdet, og hvor forholdet til naboområdene, gamle som nye, kan hensyntas i et harmonisk samspill. Dette dreier seg ikke bare om å skape fremtidens grønne by i dobbel forstand, men som også oppfattes unik i verdenssammenheng. Det er i dag stadig større oppmerksomhet knyttet til kreativ og fremtidsrettet planlegging som gjør nye bydeler både særpregede og identitetsskapende og som oppleves spennende å bo og oppholde seg i.

Flere byer rundt om i verden har tilsvarende utfordringer i sine havneområder. Mange av disse byene har bydeler som spenner vesentlig lenger enn det som preger Filipstad-planen, med sin uklare struktur og bortgjemte park. Samspillet mellom bebyggelse og gode møtesteder, med velplasserte og tematisk overbevisende parkinnslag, er viktige nøkkelord i denne sammenheng.

Fjordbyen består ikke bare av flotte og varierte bydeler som kjennetegnes ved møtet med vannet. I tillegg er viktige offentlige kulturtilbud og andre attraksjoner bevisst brukt som katalysatorer. Filipstadplanen har ikke en enste slik attraksjon. Hva om byens etterlengtede akvarium ble lagt her?

Filipstadplanen fyller 20 år i år. Plan- og bygningsetaten i Oslo (PBE) har arbeidet aktivt(?) med planen i syv år uten at den ennå er kommet til politisk behandling. Syv år med mye plan og ståk, men hva med resultatet? Får vi en fremtidsrettet og kvalitetsrik plan som setter Oslo «på kartet»?

Da PBE presenterte planen for offentlig høring i fjor fremstod den både konseptfri og til overmål ordinær. Likevel skortet det ikke på hverken interesse eller reaksjoner- en riktigere beskrivelse er nok at utleggelsen førte til full krangel.

- Høringsfristen måtte forlenges, og PBE mottok 46 høringsuttalelser. Fire statlige organer (!) meldte innsigelse mot planforslaget og det kom også reaksjoner fra kommunale etater.

Etter sigende skal planen behandles politisk i år, men hva slags plan er det da våre folkevalgte skal ta stilling til? Er det den samme konvensjonelle og konseptfrie planen som ble fremlagt i fjor, som etter min mening var blottet for gode bykvaliteter?

Det hjelper lite at det er lagt inn en stor park ytterst på Filipstad når den er både forblåst og vanskelig å finne. Og hva med tilknytningen til de etablerte byområder som favner planen? Disse områdene lengter både etter grønne områder og kontakt med fjorden. Her kommer ingen storslått aveny, men kun en «sugerørsforbindelse» inn mot Skillebekk.

Er det for sent å få utviklet en fremtidsrettet og raus plan med gode og sjenerøse uteområder, sterkt forankret i de omliggende bydeler? All den tid planen er hverken behandlet eller vedtatt er dette fullt mulig.

La oss få en plan for Filipstad basert på en bærende idé som vi kan være stolte av - ikke en plan som bærer preg av å være resultat av kompromisser og byplanlegging etter «avkrysningsmetoden».

La oss få en plan som er unik i både idé og form, og som er robust og fleksibel nok til å ta opp i seg endringer.

La oss få en plan som legger til rette for både gode funksjonsforhold samt gode og vakre byrom gjennom en bærende ide og et sterkt plangrep. Som kjent vil et godt plangrep med gjennomtenkte og fremtidsrettede løsninger ikke koste mer å utvikle enn en ordinær plan, men avdekker ambisjonsnivået for byen blant de folkevalgte.

Den politiske behandlingen avventes med spenning!