Faglærte bygningsarbeidere er framtida

Den faglærte og sjølstendige håndverkeren, som har vært ryggraden i alt fra lokale mesterbedrifter til de store riksentreprenørene, blir utkonkurrert av ufaglærte østeuropeere formidlet gjennom flyktige foretak med forretningskonsept mer eller mindre basert på sosial dumping, systematisk brudd på arbeidsmiljøkravene samt trygdesvindel og skatteunndragelser. Dette var utgangspunktet for et av ferietidas friskeste utspill. Under overskrifta Ikke velg Byggfag krever Erik Kommo Norge ut av EØS for igjen å få norsk ungdom til å velge seg til byggfagene (Aftenposten 23. juli). Kan det være så enkelt?

Norsk ungdom er ikke tvunget bort fra byggfagene til arbeidsledighet. De velger andre utdanninger de finner mer attraktive og der de også i all hovedsak får jobb. Norsk økonomi er større enn det er norske arbeidstakere til. Nei til arbeidsinnvandring vil derfor nødvendigvis bety at aktiviteten må reduseres. Vi kan for eksempel velge bare å bygge og vedlikeholde så mange bygg som vi har norske håndverkere til, dvs. anslagsvis 20 – 30 % mindre bygging enn i dag. Alternativet er nedskjæringer i tilbudene innen for eksempel universitet og høyskole, helse og omsorg eller kultur og media, for å tvinge flere ungdommer til å velge byggfag.

Fellesforbundet mener det er flott at norsk næringsliv går så godt at vi også kan gi arbeidsledige i andre land tilbud om jobb. Elendigheta i byggenæringa skyldes ikke arbeidsinnvandringa som sådan. Det dreier seg om hvordan vi har tatt imot våre utenlandske kollegaer.

Østeuropeiske arbeidstakere, like lite som nordmenn, ønsker ikke å være ufaglærte, underbetalte eller arbeide og bo under helsefarlige og uverdige forhold. Det er etisk forkastelig at arbeidsinnvandrerne ikke har blitt møtt med tilbud om språk- og fagopplæring, og at politikerne ikke har sørget for nye boliger i forhold til veksten i sysselsettinga. Her kommer folk i sin beste alder for å bygge vårt land. De har fått sin oppvekst, grunnopplæring og mer eller mindre yrkesutdanning påkostet av fattigere land, og så skal rike vi bare tyne ut billig arbeidskraft uten respekt for deres ønske om å lære for å kunne gjøre en god jobb eller krav til verdige arbeidsforhold for å slippe helseplager og tidlig død.

Dessuten er det næringspolitisk dumt at bedrifter og kunder har fått anledning til å satse på lavlønnskonseptet. Det betyr at bedriftene slutter å investere i kompetanse og andre kvalitets- og produktivitetsfremmende tiltak. Fokuset blir best i sosial dumping og annen arbeidslivskriminalitet, samt trygdesvindel og skatteunndragelser. Lavlønnskonkurransen er kontraproduktiv for samfunnet og næringa.

Når Kommo vil ut av EØS, har han ett poeng. For markedsliberalistene som har dominert EU politisk de siste tiårene, har nettopp konkurranse i lavest lønn og dårligste arbeidsvilkår vært ønsket politikk, nedskrevet og vedtatt i mange næringspolitiske strategier. Men strategiene brakte ikke EU nærmere målet om å bli verdens mest konkurransedyktige kunnskapsbaserte økonomi. Tvert om er resultatet krise, resesjon, massearbeidsløshet og offentlig gjeldskrise med tilhørende nedskjæringer av velferds- og utdanningstilbud. Det forkjemperne av fri flyt kan vise fram, er en europeisk ungdomsgenerasjon uten håp om utdanning, arbeid og et verdig liv.

I en kommentar krever redaktør Per Helge Pedersen i Byggeindustrien at politikerne må ta byggfagene på alvor. Egentlig har de allerede gjort det. I løpet av det siste året har Stortinget behandlet hele tre stortingsmeldinger hvor byggfagene er omtalt særskilt. Regjeringa har i all hovedsak fått tverrpolitisk oppslutning om at byggenæringa må satse på kompetanse og innovasjon i alle ledd for å bedre produktiviteten og redusere alle byggefeilene. Dette tverrpolitiske ønsket om å satse på fagarbeidere i innovative bedrifter, er det motsatte av å be om mer lavlønnskonkurranse.

Offentlige, mer eller mindre politikerstyrte byggoppdrag, utgjør om lag 40 % av all bygging. Dersom politikerne tar sine egne vedtak på alvor, kan de snu utviklinga. Fellesforbundet mener det må lønne seg for bedriftene å satse på å lære opp og ansette fagarbeidere. Slike bedrifter må få fortrinnsrett til de offentlige byggeoppdragene i form av krav i anbudene om

- at arbeidet skal utføres av egne ansatte med relevant fagutdanning (fagbrev)

- kravet om å være aktiv lærebedrift må håndheves i forhold til det aktuelle oppdraget

- bortsetting av arbeid til underentreprenører må begrenses til tre ledd og kriteriene om å være aktiv lærebedrift og til egne ansatte med relevant fagutdanning må også gjelde underentreprenørene

- brudd på anbudskriteriene og brudd på lover og regler må føre til svartelisting for framtidige oppdrag i kortere eller lengre perioder

Dessuten må politikerne og bedriftene ta et felles ansvar for å gi arbeidsinnvandrerne tilpassa opplæringstilbud i norsk språk, arbeidslivets spilleregler og fagutdanning fram til fagbrev.

Den norske bygghåndverkeren bør også i framtida være kjernen i en høyproduktiv, kvalitetsbevisst og attraktiv byggenæring, men det er godt mulig at mange vil være født og oppvokst i et annet land.